Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Kunsten å gråte i kor ble en skikkelig killer for meg. Og jeg flittige pike, tror jeg må lese alt til siste slutt. Det er ikke boka det er noe galt med, og heller ikke meg! Boka er både velskrevet og vittig. Tragikomisk får en vel si. Men kombinasjonen bok og meg var ikke bra. Uh, det er et slit å lese om familier som funker så elendig. Jeg holdt på lenge. Alt for lenge. Etter  måneder stappa jeg den godt inn i bokhylla og der blir den.

Forhåpentlig har jeg endelig lært å legge vekk bøker. Vi får se.

Jeg tror jeg tok skrekken, i ferien hadde jeg mitt vanlige optimiske antall bøker med i bagasjen. Men nei, de ble ikke åpnet.

Helt kultur-tørke har det likevel kke vært, Jeg har sett en del filmer. Da er det ungdommen som velger. Og nå vet jeg helt klart hva en av de gode grunnne til å blogge er. Det er en så grei måte å holde oversikt og huske titler. Men 2 av filmene har festet seg så bra at titlene også sitter. Jeg kan faktisk tenke meg å se begge om igjen. Det er et godt tegn.

The blind side

Dette er en fin film, visstnok basert på en sann historie om fotballspilleren Michael Oher. En hjemløs gutt, dømt til et elendig liv. Men han er på rett sted i rette tid og treffer gode mennesker som forandrer hans liv og hans muligheter. Typisk amerikansk tenkte jeg og det er vel det det er. Men filmen er virkelig hyggelig og den er også verdt å se for  glimt fra et flott ekteskap! Mammaer med guts er heller ikke å forakte! Anbefales.

The Shawshank Redemption

Dette er gutta som sitter bak murene i årevis for drap de ikke har begått. Men de takler straffen likevel. Gjør det beste ut av situasjonen og lever uten å miste sin verdighet. Jeg liker Morgan Freeman. Anbefales, her og.

Bak i minnet mitt sted lå Ord om annet’s fine omtale av Tilbake til Riverton av Kate Morton. Det var denne jeg våget meg på når leselysten skulle vekkes til live igjen.  Bra valg! Selv om lesingen har tatt tid, har jeg kost meg med hver side. Boka er et eventyr. Spennende tider og sjebner. Alt er flott flettet sammen. Og jeg kan godt tenke meg å lese mer av  Kate Morton.

Jeg har hatt gleden av å bli underholdt og rørt av Hålogaland teaters oppsetning, Et juleeventyr. I år skal de sette opp The black rider. Jeg gleder meg.

Jeg må innrømme at det har vært oppmuntrende for meg å se at besøket på bloggen ikke har stoppet opp selv om jeg har vært fraværende. Og ekstra oppmuntrende er det å bli etterlyst. Det har bidratt til at jeg har valgt å åpne boka noen ganger. Takk!

Alt er vel med meg, jeg har til og med fått ny bokhylle! Ikke så praktisk med sortering etter farge, men veldig inspirerende. Nå gjelder det å velge neste bok. Tips mottas med takk.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Jeg ventet et drøyt halvår før jeg tok fatt på tredje og siste Stieg Larsson-krim. Det var lett. Det er jo så mye annet jeg vil lese. Men når jeg først begynner på en krim – det er antagelig som opium … eller melk! Jeg bare må ha det.

Før jeg vet ordet av det er boka lest. Boka  kan være så tjukk som helst. Det spiller ingen rolle. Kort fortalt. Det er en spennende bok. Og slutten er grei nok. Jeg klappet igjen etter siste side med fred i sjela. Jeg vet ikke hvilken av de tre som er best. Tror ikke jeg orker å reflektere over det heller. Nye spennende bøker venter på meg.

Krim er øyeblikkets nytelse – det passer fint i ferier.

Dette er en alle tiders sterk novellesamling. Og det er et typisk eksempel på hvor feil jeg kan ta.

Brokeback Mountain er filmen jeg aldri gadd se. Jeg trodde det var en klissete, amerikansk, søtladen film som jeg ikke haddde lyst til å se. Og noveller tror jeg at jeg ikke liker. Ingen ting talte for at denne boka skulle bli med meg hjem eller at filmen skulle bli sett av meg.

Tilfeldighetene ville at jeg var innom byens bruktbokhandel og der stod «Brokeback – fjellene, historier fra Wyoming» og tittet ned på meg. Det var noe, en kommentar jeg hadde hørt eller lest og så tenkte jeg – Hmm,  kanskje jeg burde ta en kikk? Boka insisterte på å bli med meg hjem. Jeg forstod det var på tide å prøve meg på flere noveller.

Det er ikke barnemat som serveres mellom permene her. Fortellingene er blottet for sentimentalitet. Det er hardt og rått og strevsomt og brutalt og vakkert på et vis. Et stykke ut i boka fikk jeg behov for å google Wyoming. For en vakker stat – for en kontrast til den harde virkeligheten!

I tillegg til novella Brokeback-fjellene likte jeg spesielt godt novellene «Jobbetid»- novella er som et referat hugget i stein, «Folk i helvete trenger bare et glass vann» og «Gressletter til verden ende». Dette er lesestoff som gir varig inntrykk.

Filmen Brokeback Mountain, som er basert på siste novelle i denne samlinga, så jeg før boka var ferdig lest. Det er en film om to unge menn som finner hverandre mens de en sommer jobber sammen som gjetere. Det er vanskelig og ulovlig kjærlighet. Jeg syntes det var en fin og ganske vemodig-vakker film. Flotte naturscener fikk jeg med på kjøpet. Og det jeg kan si er at novella ikke står tilbake for filmen. Veldig bra.

Bok og film anbefales på det varmeste.

Men nå – innspurt før feriestemningen fester grepet.  Jeg skal huske å ta med bøker til fjells. Vet bare ikke helt hva – ennå. God påske til dere alle sammen!

5 favorittbøker

Nå må jeg skynde meg. Jeg vil gjerne henge med på lista over favorittbøker som Beate holder på med,  selv om det er ganske så vanskelig å velge bare fem bøker. Til slutt ble det disse fem, alle har gitt meg supre lesesopplevelser. Bøker som lever i meg ennå.

– Rosens navn, Umberto Eco

– Jane Somers dagbøker, Doris Lessing

– Gifttreet , Barbara Kingsolver

– Ut og stjele hester, Per Petterson

– Dr Zhivago, Boris Pasternak

Doris er en krevende dame. Hun forlanger at jeg konsentrerer meg når jeg leser. I tillegg virvler hun opp en mengde tanker i mitt hode. De har vondt  for å lande.

Denne romanen begynner med funnet av en død kvinne. Siden får vi hennes historie fra barnsben. Det er varmt og det er tørt. Det er fattigdom, ensomhet og annerledeshet.

Mary har ingen storslagen barndom, faren er lett forfyllet og moren sliter for å holde familien gående. Men Mary klarer å skape seg ett liv som voksen, singel kvinne i storbyen. Hun har en god jobb og hun er tilsynelatende vellykket. Men idyllen rakner og Mary skjønner at hun er annerledes.  Hun gifter seg i panikk, med en fattig farmer. Jeg er ikke helt sikker på at det måtte gå som det gikk. Jeg har bitt negler og krysset fingre. Både Mary og Dick hadde fortjent noe annet.

Jeg har aldri kunnet forstå begrepet «untermench», at tyskere under andre verdenskrig kunne se på jøder som like verdiløse som rotter.  Helt ubegripelig.  Men Doris Lessing gjør det forståelig i denne boka. Ikke ved å skildre hvor ille negrene er, hvordan de lukter eller hvorvidt de er late. Men ved å skildre frykten Mary opplever, og den spenningen som oppstår mellom hvit og svart, i det den hvite skjønner hva de fargede kan og forstår. Når de skjønner at de fargende er likeverdige mennesker. Når evnen til å opprettholde den tillærte avstanden skrumper inn. Samtidig som vi vet hvor hard justis det er/var blandt de hvite. Det er en forutsetning at alle opprettholder distansen, at du dyrker den etablerete sannheten til tross for at du har avslørt hykleriet. Så uverdig for alle parter.

Knirk har skrevet et alle tiders innlegg om boka her. Jeg må si meg enig med Knirk, dette er en imponerende bok.

Tenk at det er en debutroman.

Tenk at den er utgitt i 1951.

Heldige meg har mere ulest Lessing i hylla. Men det er en fare for at jeg kommer til å konvertere til «ønsker-Hollywood-endinger».

Jeg har smått begynt å bekymre meg for  leseåret 2010. Starten er ikke noe å rope hurra for. Vi skriver mars og kun en bok er lest. Det stemmer nok som jeg har erfart tidligere – en bok om gangen – og ikke flere.

I år som i fjor bestilte jeg bøker i forbindelse med mammutsalget. Det blir definitivt ikke impulsivt og ingen spennende overraskelser er med hjem. Men bøker blir det!

Årets bestilling – med mine forventninger:
– Kunsten å gråte i kor, Erling Jepsen – trist og opprørende, men morsom, tror jeg
– Bestemødrene, Doris Lessing – jeg har lyst til å lese mere Lessing – jeg beundrer dama
– Tilbake til Riverton, Kate Morton – passer til timer i hengekøya – gleder meg
– Shantaram, Gregory David Roberts – gleder meg til lukten og lyden av India i en ordentlig røverhistorie
– Slam, Nick Hornby – litt småmorsom kanskje
– Vinter i Madrid, C. J. Sansom – jeg liker blandingen historie og spenning
– Wandrups valg, Fredrik Wandrup – Hurra. Nå er denne boka mi:)
– Mørkets hjerte, Joseph Conrad – ble fristet av omtalen. Jeg regner med å få utvidet min horisont

Fordelen med bestilling er at jeg får bøkene jeg vil ha og helt fritt for overraskelser blir det ikke. Bestillingen henter jeg på den lokale bokhandlen og jammen fikk jeg med meg ei bok om yoga (med dvd) og et par lydbøker til lange bilturer.

Nå begynner det å haste med mer hylleplass. Jeg har bestemt meg for Billy, men hva er best – med eller uten dører?

Bloggpris

Jeg har fått kreativ bloggpris av Liv og Janke! Tusen takk. Det er veldig hyggelig.

Den obligatoriske teksten som skal være med:

Kriteriene som følger med å få denne prisen er:- Kopier awarden til bloggen din.- Link til den personen som ga deg awarden.- Fortell 7 interessante fakta om deg selv.- Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.- Link til deres blogger.- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Hmm – så var det 7 interessante ting om meg selv. Jeg vet ikke hvor interessant det er. Men det kan gi en liten pekepinn om hva slags figur jeg er, kanskje.

1. Jeg liker håndarbeide. Strikking er en favoritt

2. Jeg liker å ferdes på fjellet og ved havet. Jeg er glad i naturen. Ikke så rart kanskje siden jeg bor i det vakre nordnorge.  I de siste dager av mørketiden har vi vært heldige og hatt klarvær og et fantastisk lys.

3. Jeg setter pris på vakre hager og liker godt å jobbe i hagen selv.Ikke så selvfølgelig og noen ganger ganske frustrerende med våre hyppige korte, kalde og våte somre. Bare for å ha det sagt: jeg er amatør.

4. Jeg er fortsatt lykkelig gift etter 22 år. Inni mellom føler jeg meg som en sjelden og utdøende «rase».

5. Min favoritt cd er London Calling med Clash.

6. Jeg skulle ønske at jeg var sprekere, men har ikke gitt opp å komme inn i rutinen med å trene. Målet er at trening skal være like selvfølgelig som tannpuss.

7. Jeg er pysete, men jeg har en drøm om å lære meg å padle. Og bosted tatt i betrakning burde jeg definitivt gjøre noe med mine skrale ferdigheter på nedoverski.

Antagelig ingen bomber her.

Det er mange av dere som allerede har fått prisen både 1 og 2 og kanskje 3 ganger. Så jeg lar være å velge 7. Men dere som leser dette, skal vite at jeg setter stor pris på bloggene deres. Både dere som står i lenkelista mi i margen og flere andre blogger som jeg kikker innom. Dere har vært deres særpreg og det er flott.  Jeg finner masse inspirasjon til videre lesing hos dere. Og det er klart at lesingen min hadde vært helt annerledes og langt mer dominert av tradisjonell krim uten dere. Takk!

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.