Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2010

Dette er en alle tiders sterk novellesamling. Og det er et typisk eksempel på hvor feil jeg kan ta.

Brokeback Mountain er filmen jeg aldri gadd se. Jeg trodde det var en klissete, amerikansk, søtladen film som jeg ikke haddde lyst til å se. Og noveller tror jeg at jeg ikke liker. Ingen ting talte for at denne boka skulle bli med meg hjem eller at filmen skulle bli sett av meg.

Tilfeldighetene ville at jeg var innom byens bruktbokhandel og der stod «Brokeback – fjellene, historier fra Wyoming» og tittet ned på meg. Det var noe, en kommentar jeg hadde hørt eller lest og så tenkte jeg – Hmm,  kanskje jeg burde ta en kikk? Boka insisterte på å bli med meg hjem. Jeg forstod det var på tide å prøve meg på flere noveller.

Det er ikke barnemat som serveres mellom permene her. Fortellingene er blottet for sentimentalitet. Det er hardt og rått og strevsomt og brutalt og vakkert på et vis. Et stykke ut i boka fikk jeg behov for å google Wyoming. For en vakker stat – for en kontrast til den harde virkeligheten!

I tillegg til novella Brokeback-fjellene likte jeg spesielt godt novellene «Jobbetid»- novella er som et referat hugget i stein, «Folk i helvete trenger bare et glass vann» og «Gressletter til verden ende». Dette er lesestoff som gir varig inntrykk.

Filmen Brokeback Mountain, som er basert på siste novelle i denne samlinga, så jeg før boka var ferdig lest. Det er en film om to unge menn som finner hverandre mens de en sommer jobber sammen som gjetere. Det er vanskelig og ulovlig kjærlighet. Jeg syntes det var en fin og ganske vemodig-vakker film. Flotte naturscener fikk jeg med på kjøpet. Og det jeg kan si er at novella ikke står tilbake for filmen. Veldig bra.

Bok og film anbefales på det varmeste.

Men nå – innspurt før feriestemningen fester grepet.  Jeg skal huske å ta med bøker til fjells. Vet bare ikke helt hva – ennå. God påske til dere alle sammen!

Read Full Post »

5 favorittbøker

Nå må jeg skynde meg. Jeg vil gjerne henge med på lista over favorittbøker som Beate holder på med,  selv om det er ganske så vanskelig å velge bare fem bøker. Til slutt ble det disse fem, alle har gitt meg supre lesesopplevelser. Bøker som lever i meg ennå.

– Rosens navn, Umberto Eco

– Jane Somers dagbøker, Doris Lessing

– Gifttreet , Barbara Kingsolver

– Ut og stjele hester, Per Petterson

– Dr Zhivago, Boris Pasternak

Read Full Post »

Doris er en krevende dame. Hun forlanger at jeg konsentrerer meg når jeg leser. I tillegg virvler hun opp en mengde tanker i mitt hode. De har vondt  for å lande.

Denne romanen begynner med funnet av en død kvinne. Siden får vi hennes historie fra barnsben. Det er varmt og det er tørt. Det er fattigdom, ensomhet og annerledeshet.

Mary har ingen storslagen barndom, faren er lett forfyllet og moren sliter for å holde familien gående. Men Mary klarer å skape seg ett liv som voksen, singel kvinne i storbyen. Hun har en god jobb og hun er tilsynelatende vellykket. Men idyllen rakner og Mary skjønner at hun er annerledes.  Hun gifter seg i panikk, med en fattig farmer. Jeg er ikke helt sikker på at det måtte gå som det gikk. Jeg har bitt negler og krysset fingre. Både Mary og Dick hadde fortjent noe annet.

Jeg har aldri kunnet forstå begrepet «untermench», at tyskere under andre verdenskrig kunne se på jøder som like verdiløse som rotter.  Helt ubegripelig.  Men Doris Lessing gjør det forståelig i denne boka. Ikke ved å skildre hvor ille negrene er, hvordan de lukter eller hvorvidt de er late. Men ved å skildre frykten Mary opplever, og den spenningen som oppstår mellom hvit og svart, i det den hvite skjønner hva de fargede kan og forstår. Når de skjønner at de fargende er likeverdige mennesker. Når evnen til å opprettholde den tillærte avstanden skrumper inn. Samtidig som vi vet hvor hard justis det er/var blandt de hvite. Det er en forutsetning at alle opprettholder distansen, at du dyrker den etablerete sannheten til tross for at du har avslørt hykleriet. Så uverdig for alle parter.

Knirk har skrevet et alle tiders innlegg om boka her. Jeg må si meg enig med Knirk, dette er en imponerende bok.

Tenk at det er en debutroman.

Tenk at den er utgitt i 1951.

Heldige meg har mere ulest Lessing i hylla. Men det er en fare for at jeg kommer til å konvertere til «ønsker-Hollywood-endinger».

Read Full Post »

Jeg har smått begynt å bekymre meg for  leseåret 2010. Starten er ikke noe å rope hurra for. Vi skriver mars og kun en bok er lest. Det stemmer nok som jeg har erfart tidligere – en bok om gangen – og ikke flere.

I år som i fjor bestilte jeg bøker i forbindelse med mammutsalget. Det blir definitivt ikke impulsivt og ingen spennende overraskelser er med hjem. Men bøker blir det!

Årets bestilling – med mine forventninger:
– Kunsten å gråte i kor, Erling Jepsen – trist og opprørende, men morsom, tror jeg
– Bestemødrene, Doris Lessing – jeg har lyst til å lese mere Lessing – jeg beundrer dama
– Tilbake til Riverton, Kate Morton – passer til timer i hengekøya – gleder meg
– Shantaram, Gregory David Roberts – gleder meg til lukten og lyden av India i en ordentlig røverhistorie
– Slam, Nick Hornby – litt småmorsom kanskje
– Vinter i Madrid, C. J. Sansom – jeg liker blandingen historie og spenning
– Wandrups valg, Fredrik Wandrup – Hurra. Nå er denne boka mi 🙂
– Mørkets hjerte, Joseph Conrad – ble fristet av omtalen. Jeg regner med å få utvidet min horisont

Fordelen med bestilling er at jeg får bøkene jeg vil ha og helt fritt for overraskelser blir det ikke. Bestillingen henter jeg på den lokale bokhandlen og jammen fikk jeg med meg ei bok om yoga (med dvd) og et par lydbøker til lange bilturer.

Nå begynner det å haste med mer hylleplass. Jeg har bestemt meg for Billy, men hva er best – med eller uten dører?

Read Full Post »