Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars, 2009

Persepolis

persepolisHuset ved moskeen tok meg nylig med til Iran og tiden omkring den iranske revolusjon. Det er utrolige 30 år siden! Boka har gjort inntrykk på meg og jeg nevner den for andre når det passer seg. Heldigvis, for slik ble jeg tipset om Persepolis.

Filmen vant juryprisen i Cannes i 2007. Det er ikke rart. Det er en herlig tegnefilm, med mye alvor, humor, bra tegninger, gode stemninger.  Girlpower!

Filmen omhandler samme epoke som Huset ved moskeen. Men denne gangen er handlingen lagt til Teheran. Vi møter den niårige Marjane og følger henne hele veien. I Teheran under revolusjonen, når hun blir sendt ut av landet til «friheten». Som ung kvinne returnerer hun hjem igjen. Filmen inneholder muligens Snikamroslamifisering! Herved er dere advart.

Jeg anbefaler også at man etterpå tar en titt på ekstramaterialet. Det er interessant å se hvordan filmen har blitt til.

Filmen tåler godt å bli sett flere ganger. Jeg skal ha en visning til før biblioteket får filmen tilbake. Og etterpå kjøper jeg den?

For å se filmer jeg liker. Kikk på Youtube-lenka langt nede i høyre spalte.

Advertisements

Read Full Post »

hjerte1Jeg var innom biblioteket i formiddag. Det ligger midt i byen, nytt, flott, åpent bygg under gammelt tak. Det er et yrende liv der. Ikke støy. Men du hører summingen fra barna i underetasjen. I første etasje er det avislesere og kaffedrikkere, folk på stands for sine hjertesaker. I andre etasje, med faglitteraturen, finner man lekseleserne. De sitter bøyd over bøkene sine. Og i tredje etasje var jeg  på foredrag. Det var fullt hus for å høre på Randi Skaugs sprudlende foredrag om boka si, Mot toppen.

Kontrasten til mitt barndoms bibliotek er stor. Der turte jeg nesten ikke puste. I hvertfall ikke i lesesalen. Når vi venninnene satt der og gjorde lekser, kom vi i skade for å fnise. Vi ble alltid hysjet på. Jeg kan ikke huske at det skjedde noe på biblioteket – annet enn fredagens eventyrstund for barn. Og så hadde de tegnesaker da. Men jeg var glad i det bliblioteket.

Så flyttet jeg til denne byen. Men det trasigste biblioteket jeg kan tenke meg. Trangt og slitt. Dog hyggelig personale. Men ikke ett sted man blir fristet til å være litt. Jeg var skuffet.

Kontrasten til vårt nye bibliotek er formidabel. Gjett om jeg og mange andre er begeistret.mottoppen2

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for – å ikke kjøpe boka – fra dagens foredrag.  Men så tikket det inn en sms fra ungdommen.
Mamma kan du kikke etter ei bok som heter Mot toppen – om motivasjon og sånn….

Say no more.

Read Full Post »

Det må være noe med Wandrup. I hvertfall boka hans, se forrige innlegg. Foruten at han trekker fram romaner og frister med dem. Så fant jeg noe mer. Lister.

Lister er noe av det tørreste jeg kan tenke meg, men de frister meg skikkelig. I den siste lista «10 bøker om bøker» fant jeg 2 bøker som jeg bare måtte lese. Så få ord skal det til for å ha meg på kroken:

«Om konsten att läsa och skriva, Olof Lagercrantz. En enestående klartenkt og kortfattet bok om lesingens mysterier.»
«Som en roman – om gleden ved å lese, Daniel Pennac. Fransk forfatter som utreder sin teori om leserens ti ukrenkelige rettigheter »

Helt uimotståelig. Og jeg angrer ikke.

lagercrantzLagercrantz bok ville jeg hatt enda større utbytte av om jeg hadde kjent flere av de omtalte svenske forfattere. Men det får så være. Lagercrantz skriver varmt om gleden ved å lese. Om gleden ved å la seg forføre av teksten. Og jeg skal lytte til hans råd. Når en bok virkelig fenger meg. Da skal jeg først bare la meg forføre – nyte. Og etterpå spandere litt tid. Lese en gang til, om ikke alt, så noe, for å stille nysgjerrigheten. Hvordan klarte forfatteren å få grepet på meg?

Jeg vet det er lett å taste feil. men det er litt pinlig at de i den norske oversettelsen har klart å stave navnet til forfatteren feil.

Jeg som har lest så mye for mine barn. Jeg har følt meg litt lurt fordi de ikke er sååå glad i å lese. Jeg føler meg lurt av Bokklubbens somenroman1Barn-reklamen. Jeg trodde at det var en slags automatikk; dersom du leser mye for dine barn og de koser seg med det, ja da blir de lese-glad. «Som en roman – om gleden ved å lese» traff meg midt i – oppdragelsen. Dette var spennende og tankevekkende lesing for meg. Og det er sant – den er som en roman – som et eventyr. Les! passer like dårlig som Elsk! Imperativ er ikke formen for slike beskjeftigelser. De siste kapitler i boka setter lyset på

Leserens 10 ukrenkelige rettigheter.
1. Retten til ikke å lese
2. Retten til å hoppe over sider
3. Retten til ikke å lese ut en bok
4. Retten til å lese om igjen
5. Retten til å lese hva som helst
6. Retten til å la seg påvirke
7. Retten  til å lese hvor som helst
8. Retten til å skumlese
9. Retten til å lese høyt
10. Retten til å tie

Denne boka burde bare havne i postkassa til folk.
Om bøkene er det er bare en ting å si – jeg hadde nær sagt: Les!

Det er forresten en ting til å si: jeg har fått veldig lyst til å lese Parfymen av Süskind.

Read Full Post »

1001For 2 juler siden ble jeg den lykkelige mottaker av 1001 bøker jeg bør lese før jeg dør. Jeg synes det er kjekt med en slik oversikt, særlig fordi den gir meg en viss kunnskap om det jeg har gått glipp av. Omtalen av den enkelte bok har jeg heller ikke noe å utsette på. Men……

Boka er oversatt og de har plukket ut noen bøker for å gi plass til noen bøker av norske forfattere.  Og jeg lurer på hva de har pellet vekk. 1001 bøker jeg bør lese før jeg dør inneholder veldig mange, veldig gamle bøker. I virkelighetens verden står ikke disse høyt oppe på leselista mi. Men det er kjekt å kunne lese om disse bøkene. Bøkene kommer i kronologisk rekkefølge, en littteraturens historiebok, kan man si.

333boktipsPå biblioteket kom jeg over Wandrups valg – litteratur – 333 boktips fra Fredik Wandrup. Det er en bok etter mitt hjerte. Wandrup er glad i lister og det er jeg og. Som Wandrup sier: De skaper orden i kaos, en illusjon av oversikt. Det liker jeg.

Wandrups bok er delt inn etter tema; familien, undergang, galskap, byer, erotikk. Temaene er mange og allsidige. Omtalene er korte og personlige. Wandrups glede over bøkene, hans entusiasme, smitter.

Hvis du vil ha en oppslagsbok er «1001 bøker du bør lese før du dør» ett bra valg. Men vil du inspireres, gå på nye eventyr i litteraturen,  da er Wandrups bok å foretrekke.

Wandrups bok har fine illustrasjoner og noen sitater. Jeg falt pladask for dette som innleder temaet konspirasjon: At du er paranoid, betyr ikke at du ikke blir forfulgt.

Read Full Post »

husetvedmoskeenPå syttitallet var jeg ganske ung. Men jeg husker godt Shahen av Iran og hans vakre Farah Diba. Jeg trodde de regjerte i ett lykkelig land, selveste landet for 1001 natt. Så kom nyhetene om Shahen som måtte avbryte utenlandsturer for å unngå kaos i hjemlandet. Det var ikke  til å fatte. Og jeg husker at vi fulgte Khomeinis tv-sendte taler fra Frankrike. Vi skjønte at Shahen var Amerikas nikkedukke og Khomeini var mannen som skulle frigjøre det iranske folket.  Det var spennende dager i 1979. Så kom sjokket og vantroen når vi hørte om Khomeinis Iran. Kunne virkelig det iranske folket oppleve dette som en befrielse?

Kader Abdolah er en iransk forfatter, født i -54, som har vært bosatt i Nederland siden 1988. I denne boka formidler han ett nyansert bilde av islam og muslimer. Det er godt å lese. Vi blir tatt inn i gemakkene til  familien som leder moskeen og basaren i Sandjãn. I åtte hundre år har familien vært en respektert familie. Like lenge har en mann fra familien vært moskeens imam. Leseren får følge den store familien de siste årene med Shahen, gjennom landets revolusjonen og årene med Khomeini. Vi blir godt kjent med familiens overhode, kvinnene, de gamle, livsnytere, opprørere, ungdom med drømmer og engasjement.

Det er svært gripende lesning om en spennende epoke med store omveltninger  for det iranske folk.  Det er en sterk kjælighetsroman til ett land og ett folk og en god og redelig mann, Ãqa Djãn. Mannen som fikk utfordringen med å være familiens overhode  de dramatiske årene.

Boka anbefales på det varmeste! For enkelte burde den være pensum.

Khomeini i wikipedia, kikk hit eller hit.  Farah Dibah i wikipedia, kikk hit eller ta en kikk på hennes egen offisielle hjemmeside.

Oppdatering:

Jeg håper at dere gir boka en sjanse. Den er så full av motgang, men samtidig så full av håp og slutten er så vakker. Den er så trist, rommer så mye kjærlighet og er så god. Alt på en gang.

Read Full Post »