Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2009

Desember er alltid travel hjemme og på jobb. Da blir det ikke mye tid til lesing. Det er likevel ei bok som har presset seg fram når jeg stresset rundt i desemberbutikker, Julemysteriet. Og i år kjente jeg at den bare måtte ut av hylla til relesing. Ikke husket jeg slutten og heller ikke særlige mye av handlingen. Jeg var likevel disiplinert nok til å fullføre Kollektivt selvmord først.

Kollektivt selvmord, Arto Paasilinna

Det er noe med denne Paasilinna. Han skriver fjasete på ett vis. Alt er moro. Personene er komiske. Det grenser til overmorsomt. Og egentlig har jeg lyst til å slenge boka fra meg og si at det er billig og lettvint. Men så er det «noe» som balanserer det hele. Det er gode personkarakteristikker. Det er mulig å kjenne igjen typene. Hvor håpløse de enn er, er persongalleriet laget med varme og sjel. Og jeg aner ett samfunnsengasjement bak det hele. Paasilinna kan kunsten å balansere. Så enkelt er det.

Julemysteriet, Jostein Gaarder

Her i huset har vi en illustrert utgave, der Stella East har laget 24 flotte illustrasjoner. Bare bordene på illustrasjonene er verdt ett skue. Det er en barnebok, med gjentakelser slik barna liker. Men fortellingene, både den ytre og kalenderfortellingen, er fengende. Her får man en liten krim, en dose religion og litt historie. Barneengelen Umuriel sjarmerer meg i senk.  Reisen tilbake i tid er så  troverdig at jeg er tilbøyelig til å tro på det. Finnes det virkelig fortellinger om ett reisefølge som forlater byen flere år før de kommer til byen? Kalendererhistorien er veldig bra!  Den ekle kjøpelyden han setter ord på i boka, den følger meg hver desember. Jeg tror det er svært mange som ville hatt godt av å stoppe opp, reflektere litt over julen og all «kjøpingen».

Jeg har ikke lest  alt av Jostein Gaarder, men jeg tror likevel dette må være hans beste bok.  Jeg har veldig lyst til å høre mer om researchen til denne boka. Og til neste år ønsker jeg meg en slik adventskalender.

Tålmodighetens stein Seng-e-saboor, Atiq Rahimi

Atiq Rahimi er ett helt ukjent navn for meg og var det ikke for Jorid i “Ord om annet” ville det vært slik fortsatt. Forfatteren er en mann født i 1962. Han er afgansk. Han  flyktet fra hjemlandet og er nå bosatt i Frankrike.

Tålmodighetens stein er monologen til en kvinne. Hun snakker høyt til seg selv eller sin mann eller begge deler, mens hun steller ham. Han er hennes Seng-e-saboor. Mannen er såret i krig. Han puster og det er alt. Det står bakpå boken at det er en hymne til friheten og kjærligheten, men jeg vet ikke. Det er ei kort bok, 128 sider. Etter min mening er dette 128 sider med krutt. Jeg er i hvert fall opprørt. Nå har jeg nettopp lest ferdig siste side, men denne boka er jeg ikke ferdig med. Den kommer til å kverne rundt i hodet mitt ei god stund. Fortvilelsen, bitterheten, frustrasjonen og livslysten er til å ta og føle på. Egentlig tenkte jeg at denne boka handler om mangel på kjærlighet og mangel på frihet. Men så er det likevel slik at den priser kjærligheten og friheten nettopp ved å beskrive fraværet av det samme.

I tilfelle jeg hadde glemt hva jeg mener om undertrykking av kvinner, har jeg kommet på det nå. Boka er svært godt skrevet.

Oppdatering:

På vegne av venner, Kristopher Schau

Jeg falt for fristelsen til å lese denne. Schau er en fasinerende person og her viser han fram en helt annen side enn den vi vanligvis får presentert. Det handler om begravelser som besørges av det offentlige i mangel av nære påførende til den avdøde.  Som Schau er jeg full av respekt for de prester som legger litt arbeid i å lage en god og personlig preken for disse ensomme sjeler. Jeg håper det brer om seg. Mener jeg har oppfattet at dette er blitt en aldri så liten salgssuksess i førjulstida. Jeg er ikke sikker på at den oppfyller forventingene til alle de julepynta mottakerne.

Boka er greit skrevet, ærlig og fin. Men jeg innrømmer at det var på grunn av forfatteren jeg lot meg lokke til lesing. Det er ingen höjdare, men ett greit tema og reflektere litt over. Aller mest er jeg imponert over omslaget. Årets beste omslag.

Read Full Post »

Lyden av desember

Da ungene var små leste vi Jostein Gaarders Julemysteriet. Han har beskrevet lyden av desember svært treffende for meg.

«Kanskje hadde lammet blitt levende og sprunget vekk fra den store butikken fordi det ikke lenger orket å høre på alle kasseapparatene og alt kjøpesnakket. »

Akkurat som Elisabeth, har jeg også lyst til å løpe, ut og vekk fra kjøpelyden, til et stille sted.

God jul til alle sammen fra en som gleder seg til hvit snø på bakken, klarvær og vindstille, stengte butikker, lesing og strikking, god mat og hyggelig samvær. Ferie rett og slett.

Read Full Post »