Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for februar, 2009

vinterbyenJeg var på en lengre biltur i helga. For tiden blir jeg ofte sittende i baksetet. Slik har det seg at forrige bok var lest ut, nesten før turen var startet. Krise. Jeg havnet på desperat bok-jakt i en tilfeldig nærbutikk. Pulsen steg raskt da jeg bare fant ukeblader og legeromaner. Men heldigvis, det fantes en krimhylle også.

Indridason skriver lavmælte, realistiske kriminalhistorier. Det kunne ha skjedd hvorsomhelst. Erlendur er en stillfaren etterforsker og denne gangen har han og kompanjongene fått drapet på en liten gutt å ta seg av. Det er ei guffen historie, men en god krim. Det jeg ikke liker med denne (og andre krimbøker) er at detaljer fra etterforskernes liv gjentas og gjentas. Jeg antar årsaken er at hver bok skal kunne leses uavhengig av de andre. Ikke desto mindre er det irriterende når man har lest en eller to bøker i samme serie tidligere.

Siden jeg nettopp har lest «Menn som hater kvinner» er det ikke til å unngå at jeg sammenligner. I Indridasons krim er det ikke samme tempo som i «Menn som hater kvinner». Men jeg synes at Indriasons bøker gir sterkere grøss og uhygge, nettopp fordi bøkene er lavmælte og kunne ha skjedd akkurat der du bor.

Read Full Post »

giftblanderske Det er ikke mange dagene siden jeg hørte på nyhetene om vold mot eldre. I fjor mottok Vern for eldres kontor i Oslo nesten 300 henvendelser fra eldre som blir utsatt for overgrep. Mange av disse var kvinner som ble truet av sine sønner til å gi fra seg penger.

Akkurat dette er denne boka handler om. Linnea, den lille oberst-enken, opplever hvor utrivelig det kan være å  ha en slu fostersønn rekende rundt.

Så kan man jo tro at dette er en alvorlig og dyster bok. Det er det ikke. Paasilinna er en skikkelig skrønemaker. Gudene skal vite at han har snekret sammen en historie med twist.

Hvis det er flere enn meg som har (store) huller i sine våpenkunnskaper, kan jeg opplyse at stilett er en lang tynn kniv, egnet til å stikke med og ikke noe særlig annet. Kniven er ulovig i Norge og omegn.

Jeg leste boka i en fei, om mord og andre tildragelser – med smil om munnen. Fy og fy.

Read Full Post »

noneedforspeed1Jeg er en  relativt fersk jogger og fant ett spennende boktips hos Jeg leser. Det jeg driver med liker jeg å lese om. Det inspirerer meg. Dessuten var dette en fin mulighet til å få lest litt engelsk. Og bare for å ha det sagt – det er utrolig mye lettere å lese «faglitteratur» på engelsk enn skjønnlitteratur.

Jeg har ikke kommet så langt i boka, men akkurat nå kjennes det som om jeg er tatt på fersken – heldigvis av en sympatisk person.

Takk for tipset Janke.

Read Full Post »

lesekunst2Dipsolitteraten kom med et tips for en tid tilbake, NRKs serie Lesekunst fra 2002. Jeg vil bare bringe tipset videre i tilfelle noen interesserte har gått glipp av det. Jeg er såre fornøyd med funnet. Det er lav lyd, så det må være stilt rundt meg.  Alt jeg finner av volum-knapper på pc-en er skrudd på fullt.

NRK har altså 10 tv-programmer om litteraturhistorie i sitt arkiv. Mine stikkord om innhold i de enkelte episodene, oppdateres.

Episode 1 : Stridens eple – gresk mytologi – begynnelsen på vår litteratur
Episode 2: Ødipus. komedier og tragedier 450 f.Kr.
Episode 3: Dantes (Den gudommelige) komedie , middelalderen ca 1300, Horror.
Episode 4: De lærde ridderes tid – Hamlet og Don Quixote ,ca 1500
Episode5:
Episode 6:
Episode 7:
Episode 8:
Episode 9:
Episode 10:

Det finnes også 16 radioprogrammer å høre, som tar opp sentrale teorier i litteraturvitenskapen. Nederst på siden har NRK en lenke til omtale av hver sending:

1. Den store koden. Hva er litteratur?
2. Leserens fødsel, forfatterens død. Hvordan forstå en tekst?
3. Hvorfor er alt så underlig? Litteratur og virkelighet.
4. Rusen i teksten. Det tragiske og det komiske
5. Frosken i dammen. Det poetiske
6. Det flerstemte bilde. Litteratur og kunst
7. Incest og farsdrap. Litteratur og det ubevisste I
8. Svart daggrymelk. Litteratur og det ubevisste II
9. Medusas latter. Litteratur og kjønn
10. Ordsvarte stumtalar. Litteratur og språk
11. Livet en reise. Litteratur og dannelse
12. Dommen og tanken. Den andre litteraturen
13. Autonomi og marked. Den litterære institusjon
14. Kjærligheten vinner. Høy- og lavlitteratur
15. Fortvilet sol. Litteraturens «hemmelige» historie
16. Teksten får farge. Verdenslitteraturen

Kos deg.

Read Full Post »

gudenforsmaatingI en kommentar ett sted så jeg en sammenligning av Balansekunst (Rohinton Mistry)og Guden for de små ting. Jeg kan si meg enig i at begge bøker behandler kastesystemet og restene av det. Og de grusomme følgene det har for menneskene. Og bøkene handler om India. Men utover det synes jeg de er svært forskjellige.

Balansekunst på 770 sider var slutt før jeg fikk summet meg. Menneskemyldret og luktene av India  sivet ut fra hver side. Og selv om Balansekunst forteller om opplevelser hinsides fatteevne, opplevde jeg den ikke som ei dyster bok.

Guden for de små ting handler om en velstående syrisk-kristen familie i Ayemenem. Denne familien har litt av hvert i bagasjen. Mann som banker kone, skilt sønn fra hvit kvinne, skilt datter med tvillinger, bitter datter som ikke fikk den hun elsker og en mor som vil holde på fasaden. I Ayemenem er ikke dette  lett å leve med.

Guden for de små ting er en lang og ordrik bok med sine 276 sider. I noen partier blir det for tåkete for meg og jeg mister tråden. Handliga i boka veksler mellom fortid og nåtid. Det fungerer greit. Luktene av India får jeg ikke med meg i denne boka. Men jeg har opplevelsen av å ha sett detaljene i India, gress, jord, vann og planter fra en lav synsvinkel. Jeg er ikke godt inne i Indias geografi og befolkningskart, men jeg har ikke inntrykk av at det er noen trengsel av mennesker i strøket.

Boka  rommer en sterk historie. Den er dyster, og tvillingene med sin ordlek blir man glade i. Jeg får lyst til å løfte dem ut av den fryktelige historien. Oversettelsen til norsk av inder-engelsk er intet mindre enn bra. Jeg kan høre dem. Tittelen på boka er flott og henspeiler til noe helt annet enn jeg hadde ventet meg.

Ta fatt på boka når du har roen til å lese den. Jeg måtte ha noen pauser underveis.

Read Full Post »

vestforsolenJeg skulle en svipptur til hovedstaden og bibliotekets tykke bok med stive permer ble igjen hjemme. En tynn gul bok med myke permer som passer fint i håndveska, fikk være med på turen. Slik har det seg at Japan dro fra India i denne runden.

Hva vet jeg egentlig om Japan? Moderne samfunn, bilindustri, elektronikkindustri, nye prosjektmetoder, Kaisen mind, store byer, tett befolkede områder, bonsai, kimono, forurensning, hvalfangst, flittige mennesker, sushi. Dette er noen av mine stikkord om Japan. Muligens er det pinlig, men jeg ble overrasket over å lese at japanere går på jazzkafe og drikker whisky. Jeg er ikke full av fordommer. Jeg har bare aldri tenkt på at jazzkafe og whisky er  dagligdags i Japan. Handlingen i denne boka kunne funnet sted hvor som helst. Men bildene inne i hodet ble japanske denne gangen. Japansk landskap, japansk utseende mennesker. Selv om det eneste som virkelig var japansk i denne boka var navn på personer og steder.  Og muligens det at kvinnene kan virke en smule mer usynlig og oppofrende enn hos oss. Når det gjelder sex, kan man ikke få annet inntrykk enn at japanske damer er med på notene. Jeg har aldri fundert over japanske kvinner (eller menn for den del) i dette henseende. Men jeg hadde  ikke forventet sexscener i en japansk bok. Kanskje trodde jeg at dette er mer tabubelagt i Japan enn i vesten?

Murakami har ett lett og fint språk. Det er gjennomført – så til de grader – at jeg reagerte de fire, fem gangene jeg fant skrivefeil. Så vidt jeg kan forstå må oversetteren ha gjort en god jobb.

Hajime er bokas hovedperson. Han er enebarn og  litt innadvendt. Det var ikke så vanlig å være enebarn på femti-tallet da Hajime var liten. Hajime er lykkelig gift, vellykket i jobben, har flotte barn og god økonomi. Men kona er kanskje ikke den største kjærligheten. Dette er ikke de store handlingers bok, men mer om det å være til. Hvilke valg Hajime tar. Hva hans kvinnebekjentskaper leder til. Hvordan ville det blitt om han hadde handlet annerledes?

«Vest for solen, syd for grensen» hadde jeg ikke hørt om, før den overraskende dukket opp under juletreet. Ei varm og fin bok. Det blir flere Murakami bøker på meg. Da blir det kanskje After dark, Kafka på stranden eller Norwegian Wood eller kanskje alle tre? Vi får se.

Read Full Post »

proximidadeDenne hyggelige prisen fikk jeg fra Ellen. Ingen dårlig måte å starte uka på!

“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET – nærhet i rom, tid og forhold. Disse bloggerne er usedvanlige, sjarmerende og søte, og formålet er å finne og være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til seks bloggere, som igjen må velge seg seks nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.”

Jeg deler den gjerne ut til 6 bloggere som jeg henter leseinspirasjon fra:

Leselama

Janke

Ståle

Skattkista (Tove)

Ord Om Annet

Flimre

Takk for at dere blogger om bøker 🙂

Read Full Post »