Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Film’ Category

Kunsten å gråte i kor ble en skikkelig killer for meg. Og jeg flittige pike, tror jeg må lese alt til siste slutt. Det er ikke boka det er noe galt med, og heller ikke meg! Boka er både velskrevet og vittig. Tragikomisk får en vel si. Men kombinasjonen bok og meg var ikke bra. Uh, det er et slit å lese om familier som funker så elendig. Jeg holdt på lenge. Alt for lenge. Etter  måneder stappa jeg den godt inn i bokhylla og der blir den.

Forhåpentlig har jeg endelig lært å legge vekk bøker. Vi får se.

Jeg tror jeg tok skrekken, i ferien hadde jeg mitt vanlige optimiske antall bøker med i bagasjen. Men nei, de ble ikke åpnet.

Helt kultur-tørke har det likevel kke vært, Jeg har sett en del filmer. Da er det ungdommen som velger. Og nå vet jeg helt klart hva en av de gode grunnne til å blogge er. Det er en så grei måte å holde oversikt og huske titler. Men 2 av filmene har festet seg så bra at titlene også sitter. Jeg kan faktisk tenke meg å se begge om igjen. Det er et godt tegn.

The blind side

Dette er en fin film, visstnok basert på en sann historie om fotballspilleren Michael Oher. En hjemløs gutt, dømt til et elendig liv. Men han er på rett sted i rette tid og treffer gode mennesker som forandrer hans liv og hans muligheter. Typisk amerikansk tenkte jeg og det er vel det det er. Men filmen er virkelig hyggelig og den er også verdt å se for  glimt fra et flott ekteskap! Mammaer med guts er heller ikke å forakte! Anbefales.

The Shawshank Redemption

Dette er gutta som sitter bak murene i årevis for drap de ikke har begått. Men de takler straffen likevel. Gjør det beste ut av situasjonen og lever uten å miste sin verdighet. Jeg liker Morgan Freeman. Anbefales, her og.

Bak i minnet mitt sted lå Ord om annet’s fine omtale av Tilbake til Riverton av Kate Morton. Det var denne jeg våget meg på når leselysten skulle vekkes til live igjen.  Bra valg! Selv om lesingen har tatt tid, har jeg kost meg med hver side. Boka er et eventyr. Spennende tider og sjebner. Alt er flott flettet sammen. Og jeg kan godt tenke meg å lese mer av  Kate Morton.

Jeg har hatt gleden av å bli underholdt og rørt av Hålogaland teaters oppsetning, Et juleeventyr. I år skal de sette opp The black rider. Jeg gleder meg.

Jeg må innrømme at det har vært oppmuntrende for meg å se at besøket på bloggen ikke har stoppet opp selv om jeg har vært fraværende. Og ekstra oppmuntrende er det å bli etterlyst. Det har bidratt til at jeg har valgt å åpne boka noen ganger. Takk!

Alt er vel med meg, jeg har til og med fått ny bokhylle! Ikke så praktisk med sortering etter farge, men veldig inspirerende. Nå gjelder det å velge neste bok. Tips mottas med takk.

Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år.

Advertisements

Read Full Post »

VeienDet overrasket meg at jeg skulle falle for fristelsen til å lese ei bok om verdens undergang. Filmer med samme tematikk tiltaler meg ikke. Men så leste jeg i bibliotekbloggen til Breivang vgs og følgende setning var det som skulle til: «Skal du bare lese en bok…» Jeg bestemte meg for å gi temaet en sjanse. Boka ble innkjøpt og liggende. Jeg har gruet meg en del – regnet med at tungsinnet ville sige inn over meg. Som jeg har lest mange steder, det er ikke muntert.

Etter en god og grusom latter med Pippa Lee var tiden inne. Far og sønn er på vei sørover. De følger det som en gang var en hovedvei over en fjellovergang. På vei mot havet, et varmere sted, slik at de skal klare seg gjennom vinteren. Verden er utbrent og grå. Aske overalt. Planter, fugler og dyr er bare minner. Det finnes noen mennesker. Men du vet ikke om de du treffer er barbariske eller om de har beholdt menneskeligheten og godheten. Teksten er knapp. Dialogene også. Det er ingen overdrivelser eller dramatisering å finne. Det gjør fortellingen ekstra sterk. Og sår. Omsorgen far og sønn har for hverandre kommer fint fram. Heldigvis. Det finnes ennå godhet. Det er et ørlite glimt av håp.

Jeg måtte slutte å lese på senga. Det går ikke å ligge med hjertebank og vidt oppsperrede øyne når klokka tikker mot ny arbeidsdag. Jeg gikk over til å lese på ettermiddagen og påfølgende natt var boka lest. Puhh. Denne var ikke enkel å legge vekk.

Du kan finne en god omtale hos nrk – litteratur.  Boka anbefales på det varmeste.

Jeg ser at boka er filmatisert og det skal bli «min» film om verdens undergang.

Read Full Post »

Tidligere skrev jeg om «La den rette komme inn«. Jeg tenkte nok at jeg kom til å lese boka – kanskje. Men jeg skulle IKKE se filmen.

Vel vel. Så feil kan man ta. Boka kommer jeg ikke til å lese. Det er temmelig sikkert. Det er så mange andre. Jeg er ikke en sart sjel. Men her har jeg truffet på min grense. Stor takk til Lillesøster som fortalte meg at filmen var nydelig. Det ville jeg aldri gjettet på.

Jeg har sett filmen og den var fin. De scenene som laget forferdelige bilder i hodet mitt under lesinga, var tonet godt ned i filmen. Bra. Så denne gangen kan jeg anbefale film framfor bok.

Read Full Post »

Jeg har ikke vært noen film entusiast. Kanskje er jeg ikke det nå heller. Men takket være gode venner som har knekket min «film-kode», får jeg stadig anbefalt filmer som jeg liker og har gått glipp av.  Jeg føler meg som en oppdagelsesreisende. Jeg fryder meg.

Siste sett er Down by Law (fra 1986) med Tom Waits  og Roberto Benigni (også observert i «Livet er herlig»).

Jeg merker meg navnet Jim Jarmusch.

Låten til Tom Waits er bare magisk. Og etter denne introen var jeg solgt.

Sjekk .

Jeg kan spandere et kort resyme.
En hallik og en DJ(Tom Waits) blir uavhengig av hverandre lurt og havner slik bak lås og slå. De ender opp med å dele celle. En italiensk turist (Roberto Benigni), dukker opp i samme celle. Under over alle under, de tre klarer å rømme. De er litt av noen skruer de tre. Vel verdt 1 time og 45 minutter.

Read Full Post »

Persepolis

persepolisHuset ved moskeen tok meg nylig med til Iran og tiden omkring den iranske revolusjon. Det er utrolige 30 år siden! Boka har gjort inntrykk på meg og jeg nevner den for andre når det passer seg. Heldigvis, for slik ble jeg tipset om Persepolis.

Filmen vant juryprisen i Cannes i 2007. Det er ikke rart. Det er en herlig tegnefilm, med mye alvor, humor, bra tegninger, gode stemninger.  Girlpower!

Filmen omhandler samme epoke som Huset ved moskeen. Men denne gangen er handlingen lagt til Teheran. Vi møter den niårige Marjane og følger henne hele veien. I Teheran under revolusjonen, når hun blir sendt ut av landet til «friheten». Som ung kvinne returnerer hun hjem igjen. Filmen inneholder muligens Snikamroslamifisering! Herved er dere advart.

Jeg anbefaler også at man etterpå tar en titt på ekstramaterialet. Det er interessant å se hvordan filmen har blitt til.

Filmen tåler godt å bli sett flere ganger. Jeg skal ha en visning til før biblioteket får filmen tilbake. Og etterpå kjøper jeg den?

For å se filmer jeg liker. Kikk på Youtube-lenka langt nede i høyre spalte.

Read Full Post »