Da ungene var små leste vi Jostein Gaarders Julemysteriet. Han har beskrevet lyden av desember svært treffende for meg.
«Kanskje hadde lammet blitt levende og sprunget vekk fra den store butikken fordi det ikke lenger orket å høre på alle kasseapparatene og alt kjøpesnakket. »
Akkurat som Elisabeth, har jeg også lyst til å løpe, ut og vekk fra kjøpelyden, til et stille sted.
God jul til alle sammen fra en som gleder seg til hvit snø på bakken, klarvær og vindstille, stengte butikker, lesing og strikking, god mat og hyggelig samvær. Ferie rett og slett.
Det er ikke alltid like lett å holde styr på bøkene. Tidligere i uken skulle jeg bare levere en bok på biblioteket. Fristen var i ferd med å gå ut. På vei fra bilen til bibelioteket slo det meg at det var på tide med en ny Paul Auster bok. Inne på biblioteket begynte jeg å spekulere på den novellen «……….Thomas nedtegnelser……….» Tilfeldigvis var det en ledig Pc like ved og før jeg fikk sukk for meg var jeg på vei hjem med Kjell Askildsens bok. (Jeg husket også mitt egentlige oppdrag.)
Lagercrantz bok ville jeg hatt enda større utbytte av om jeg hadde kjent flere av de omtalte svenske forfattere. Men det får så være. Lagercrantz skriver varmt om gleden ved å lese. Om gleden ved å la seg forføre av teksten. Og jeg skal lytte til hans råd. Når en bok virkelig fenger meg. Da skal jeg først bare la meg forføre – nyte. Og etterpå spandere litt tid. Lese en gang til, om ikke alt, så noe, for å stille nysgjerrigheten. Hvordan klarte forfatteren å få grepet på meg?
Barn-reklamen. Jeg trodde at det var en slags automatikk; dersom du leser mye for dine barn og de koser seg med det, ja da blir de lese-glad. «Som en roman – om gleden ved å lese» traff meg midt i – oppdragelsen. Dette var spennende og tankevekkende lesing for meg. Og det er sant – den er som en roman – som et eventyr. Les! passer like dårlig som Elsk! Imperativ er ikke formen for slike beskjeftigelser. De siste kapitler i boka setter lyset på
