Kunsten å gråte i kor ble en skikkelig killer for meg. Og jeg flittige pike, tror jeg må lese alt til siste slutt. Det er ikke boka det er noe galt med, og heller ikke meg! Boka er både velskrevet og vittig. Tragikomisk får en vel si. Men kombinasjonen bok og meg var ikke bra. Uh, det er et slit å lese om familier som funker så elendig. Jeg holdt på lenge. Alt for lenge. Etter måneder stappa jeg den godt inn i bokhylla og der blir den.
Forhåpentlig har jeg endelig lært å legge vekk bøker. Vi får se.
Jeg tror jeg tok skrekken, i ferien hadde jeg mitt vanlige optimiske antall bøker med i bagasjen. Men nei, de ble ikke åpnet.
Helt kultur-tørke har det likevel kke vært, Jeg har sett en del filmer. Da er det ungdommen som velger. Og nå vet jeg helt klart hva en av de gode grunnne til å blogge er. Det er en så grei måte å holde oversikt og huske titler. Men 2 av filmene har festet seg så bra at titlene også sitter. Jeg kan faktisk tenke meg å se begge om igjen. Det er et godt tegn.
The blind side
Dette er en fin film, visstnok basert på en sann historie om fotballspilleren Michael Oher. En hjemløs gutt, dømt til et elendig liv. Men han er på rett sted i rette tid og treffer gode mennesker som forandrer hans liv og hans muligheter. Typisk amerikansk tenkte jeg og det er vel det det er. Men filmen er virkelig hyggelig og den er også verdt å se for glimt fra et flott ekteskap! Mammaer med guts er heller ikke å forakte! Anbefales.
The Shawshank Redemption
Dette er gutta som sitter bak murene i årevis for drap de ikke har begått. Men de takler straffen likevel. Gjør det beste ut av situasjonen og lever uten å miste sin verdighet. Jeg liker Morgan Freeman. Anbefales, her og.
Bak i minnet mitt sted lå Ord om annet’s fine omtale av Tilbake til Riverton av Kate Morton. Det var denne jeg våget meg på når leselysten skulle vekkes til live igjen. Bra valg! Selv om lesingen har tatt tid, har jeg kost meg med hver side. Boka er et eventyr. Spennende tider og sjebner. Alt er flott flettet sammen. Og jeg kan godt tenke meg å lese mer av Kate Morton.
Jeg har hatt gleden av å bli underholdt og rørt av Hålogaland teaters oppsetning, Et juleeventyr. I år skal de sette opp The black rider. Jeg gleder meg.
Jeg må innrømme at det har vært oppmuntrende for meg å se at besøket på bloggen ikke har stoppet opp selv om jeg har vært fraværende. Og ekstra oppmuntrende er det å bli etterlyst. Det har bidratt til at jeg har valgt å åpne boka noen ganger. Takk!
Alt er vel med meg, jeg har til og med fått ny bokhylle! Ikke så praktisk med sortering etter farge, men veldig inspirerende. Nå gjelder det å velge neste bok. Tips mottas med takk.
Jeg ønsker dere alle et riktig godt nytt år.
Det er så ufattelig mange bøker som frister. Når det nå nærmer seg sommer og jeg har kikket på 
Jeg var innom biblioteket i formiddag. Det ligger midt i byen, nytt, flott, åpent bygg under gammelt tak. Det er et yrende liv der. Ikke støy. Men du hører summingen fra barna i underetasjen. I første etasje er det avislesere og kaffedrikkere, folk på stands for sine hjertesaker. I andre etasje, med faglitteraturen, finner man lekseleserne. De sitter bøyd over bøkene sine. Og i tredje etasje var jeg på foredrag. Det var fullt hus for å høre på Randi Skaugs sprudlende foredrag om boka si, Mot toppen.
Lagercrantz bok ville jeg hatt enda større utbytte av om jeg hadde kjent flere av de omtalte svenske forfattere. Men det får så være. Lagercrantz skriver varmt om gleden ved å lese. Om gleden ved å la seg forføre av teksten. Og jeg skal lytte til hans råd. Når en bok virkelig fenger meg. Da skal jeg først bare la meg forføre – nyte. Og etterpå spandere litt tid. Lese en gang til, om ikke alt, så noe, for å stille nysgjerrigheten. Hvordan klarte forfatteren å få grepet på meg?
Barn-reklamen. Jeg trodde at det var en slags automatikk; dersom du leser mye for dine barn og de koser seg med det, ja da blir de lese-glad. «Som en roman – om gleden ved å lese» traff meg midt i – oppdragelsen. Dette var spennende og tankevekkende lesing for meg. Og det er sant – den er som en roman – som et eventyr. Les! passer like dårlig som Elsk! Imperativ er ikke formen for slike beskjeftigelser. De siste kapitler i boka setter lyset på
For 2 juler siden ble jeg den lykkelige mottaker av 1001 bøker jeg bør lese før jeg dør. Jeg synes det er kjekt med en slik oversikt, særlig fordi den gir meg en viss kunnskap om det jeg har gått glipp av. Omtalen av den enkelte bok har jeg heller ikke noe å utsette på. Men……
På biblioteket kom jeg over Wandrups valg – litteratur – 333 boktips fra Fredik Wandrup. Det er en bok etter mitt hjerte. Wandrup er glad i lister og det er jeg og. Som Wandrup sier: De skaper orden i kaos, en illusjon av oversikt. Det liker jeg.
LeseListaMi 