Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for august, 2009

herrsommerEtter intense lange dager med Lisbeth Salander passet det fint med noe helt annet. «Historien om herr Sommer» er ei koselig lita bok. Den er vakkert illustrert. Så vakkert at jeg fikk lyst til å slakte den.

Jeg-personen er en syv år gammel gutt bosatt i Tyskland, noen år tilbake i tid. Det er alvorlige begiventer som finner sted, blant annet  ekte kjærlighet, kompliserte pianotimer, utfordringer med å lære å sykle og fly.  Dette er ingen barnebok selv om  boka behandler mangt et tema som voksne ikke forstår seg så godt på.

Mange voksne har godt av å lese denne. Illustrasjonene alene er grunn god nok til at boka er ei vil-eie-bok. Synd er det at jeg har lukket sidene og levert boka tilbake til biblioteket. Veggene mine hadde fint taklet slike vakre bilder. Kanskje jeg må kjøpe 2?

Advertisements

Read Full Post »

jentaogildenJeg begynte egentlig på Familiebilder av Sue Miller.  Men den var for heftig, for mye begravelse og trøbbel for hyttesommeren med godvær og mye snekring. Det kunne endt med lesepause. I stedet kom Mikael Blomqvist og Lisbeth Salander meg til unnsetning,

Det er å tøye sannheten å si at «Jenta som lekte med ilden» ikke inneholder trøbbel. Det er kun trøbbel, fra ende til annen. Det er ei fryktelig spennende bok, og den stakkars leseren blir drevet fra side til side. Det nyttet ikke å være kveldstrøtt, etter lange dager i friluft. Jeg bare måtte lese – bare ett kapittel til.

Jeg vet ikke – det kan kanskje ikke kalles stor litteratur. Men utrolig spennende det er denne boka. Som en bekjent sa, å lese annen krim etterpå, er som å bli servert den platteste kiosklitteratur.  Her er enda mere driv enn  i «Menn som hater kvinner».

Jeg liker godt å lese om de forskjellige typene som tegnes. Egentlig ønkser jeg å lese mer om skurkene. Jeg irriterer meg litt over merkenavn som gjentas og detaljeres – Powerbook , ibook. Det får meg til å føle at jeg er utsatt for utspekulert merkevareplassering. Det liker jeg ikke. Samtidig er jeg antagelig gal nok til å hente fram Ikea-katalogen for å sjekke hvilke Ikea-møbler Lisbeth Salander kjøpte. Jeg er nysgjerrig og lurer på hvilken smak hun har. Men altså – hittil har jeg klart å tøyle meg selv.

I blogginnlegg har det vært skrevet om litterære helter, og jeg har sett Lisbeth Salander nevnt. Men jeg tenker at hun er noen hakk for sær til at jeg kan kalle henne helten min. Men det er spennende å få Lisbeths bakgrunn. Det er ingen solskinnshistorie.

Boka har en brå slutt og det er fristende og hive seg over neste – sånn helt på direkten. Men av frykt for å bli stemplet som asosial – skal jeg vente litt. Hvis jeg klarer.

Read Full Post »

moonpalaceDenne romanen handler om en ung mann, Marco. Han er ikke født på solsiden. Han har aldri hatt noen far og moren døde da han var bare 6 år. Heldigvis har han en onkel som tar seg av ham i oppveksten. Selv om Marco og onkelen har det fint sammen, er det ikke noe liv i sus og dus. Som ung mann bærer Marco preg av å ikke høre til. I stedet for å skaffe seg jobb, kjører han seg selv rett ut i elendigheten med åpne øyne. Han gir slipp på sine egne venner med vitende og vilje. Det er litt av ett eksperiment.

Marco møter Kitty Wu. En ung asiatisk kvinne som heller ikke har noen familie, men hun har en helt annen måte å takle utfordringene sine på. Hun er en interessant kontrast til Marco.

Kitty Wu sørger for at  livet til Marco gjør en sving. Han får seg jobb som «personlig assistent» og sekretær hos en eksentrisk og rik gammel mann. Livet er fullt av tilfeldigheter og slik finner Marco en ledetråd til sin egen far.

Jeg synes Moon Palace handler om det selvdestruktive i mennesket. Marco er ikke den eneste som kjører seg i grøfta. Det høres ikke lystig ut, men Auster kan sine saker. Boka er slett ikke av den depressive sorten. Personene er analytiske og ikke det spor sutrete. Boka er ganske spennende og full av energi.

Det blir flere Auster-bøker på meg.

Read Full Post »

taxiSommeren har vært vakker og varm. Men norsk hytteferie er alltid full av aktiviteter og når kvelden kommer slukner jeg før hodet når puta. Likevel – litt har jeg fått lest.

Første mann ut var den aldrende B. A. Beckström. En riktig gammel mann, over 90. Han har arbeidet på Statistisk sentral byrå hele livet. Og det er i grunnen det livet hans har dreid seg om, bare det. Det bærer han preg av. Han hadde en affære med en kvinne en gang. Men han turde ikke følge opp når hun seinere tok kontakt med ham. B. A. Beckström har i grunnen mye han bekymrer seg over. Hva skal ikke naboen tro når telefonen hans ringer for andre gang på et halvår? Først syntes jeg historien var litt trist – gammel, ensom mann.

Men boka er morsom. B. A. Beckström er ensom,han er gammel og han er  sær. Og nå får han endelig satt sine egne grenser og fordommer på prøve. Jeg har humret mye, særlig til første halvdel.

Boka er verdt å lese og le til. Og så er det litt å fundere på også.

Read Full Post »