Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar, 2009

I all julestri og mørketidsslumring glemte jeg å blogge om en gladnyhet fra 2008.  Ett bibliotek nær meg ble kåret til Årets bibliotek. Jeg blir glad av å tenke på det. Og mitt ønske for 2009 er at alle skolebibliotek blir som dette!

Kikk på disse linkene:

Breivang skolebiblioteket på nettet.

Lokal avisa Tromsø.

Bok og Bibliotek

Advertisements

Read Full Post »

guttensomhaddesvar1Ram Mohammed Thomas er den foreldreløse fattiggutten som vinner Indias svar på Vil du bli millionær. Men hvordan er det mulig at en ung fattig kelner kan svare på alle spørsmålene? Det er det store spørsmålet. Leseren møter ett fargerikt og variert persongalleri. Min fasinasjon for India er ikke akkurat dalende etter denne boka. Samtidig med at dette er en fengende fortelling, setter den vårt norske hverdagsliv i perspektiv. Her kan man le, sørge og rystes.

Da jeg klappet sammen denne boken, etter sist leste side, kom jeg til å tenke på Eventyrskrinet jeg hadde som barn. Et fargesprakende pappskrin i gilde farger. Min dyrebareste skatt. Jeg kunne åpne 2 dører og inni var det 12 små bøker med miniversjoner av kjente eventyr. Antagelig var eventyrene grusomt radbrekket, for inni hver lille bok var det plass til en rekke tegninger i tillegg til teksten. Jeg regner med at jeg inni  midt hode hørte pappas versjon av Alibaba, Rødhette  og de andre når jeg «leste» i Eventyrskrinet mitt.  Jeg er ganske sikker på at denne dyrebare skatten var av vesentlig betydning for min leseglede. Og nå har jeg lest ett nytt, virkelig eventyrskrin, hvilken lykke! Kort sagt jeg er begeistret.

Jeg tenkte å avslutte min lille omtale med å si at dette er en skikkelig røverhistorie. Men det blir helt feil. Dette er mange røverhistorier lekende lett satt sammen. Filmen basert på boka er like rundt hjørnet.  Den gleder jeg meg til. Men har du ikke lest boka, gjør det. Den er glitrende.

Vikas Swarup er indisk mannlig diplomat og en liten artikkel om han finner du her. Balansekunst som jeg tidligere har bekjent min begeistring for, er skrevet av Rohinton Mistry, mann født i Mumbai, men emigrerte til Canada  i 1975. Neste bok, Guden for små ting, den jeg egentlig skulle lese, er skrevet av Arundhati Roy. Hun er født i India  i en kristen familie og regnes som politisk aktivist.  Dette er spennede bakgrunnsinformasjon å ha når jeg nå starter på den tredje og foreløpig siste India-bok.

Read Full Post »

ogpiccadillyDet er to svenske krim forfattere som jeg har fått anbefalt av flere. Den ene, Henning Mankell, har jeg lest en del av før jeg begynte med leselister. Når det lokale biblioteket anbefalte en bok av den andre, Håkan Nesser, slo jeg til. Jeg har for lengst bestemt meg for å lese noe av dem begge.

Det angrer jeg ikke på. «Og Piccadilly Circus ligger ikke i Kumla» er ingen krim. Det skjer ett mord, men det er hos naboen. Denne romanen handler om den 17årige gutten som bor i nabohuset til mordet. Det handler om å være ung i en småby i Sverige i 1967.  Det er ei flott bok om kjærlighet, mot og mismot.

Jeg kom lett i gang med lesinga, men jeg stusset over forfatternavnet hver gang boka ble tatt i. Undersøkelser måtte til. Så viser det seg da, at Håkan Nesser har jeg lest før. Henning Mankell er den uprøvde.

Vel vel, uansett, boka anbefales. Den kan fungere som en krim for «begynnere».

Foruten de fleste krimbøkene til Nesser har jeg lest romanen «Kjære Agnes» tidligere. Dette er en snedig historie og jeg anbefaler også den på det varmeste. Påskebok?

Og Mankell han har jeg fortsatt til gode.  Tips mottas.

Read Full Post »

mariaog-jooseMaria er en attraktiv kvinne og José elsker henne. På en overraskende måte!  Koselig. Litt småmorsom. Et sukkertøy. Nysgjerrig på handlingen? Da får du lese den selv.

Erlend Loe er til å kjenne igjen. Denne kunne kanskje vært merket ei lett – å – lese – bok. Sidene er luftige og det er mange flotte illustrasjoner av Kim Hiorthøy.

Alle tiders pausebok. Jeg kan tenke meg å lese den igjen.

Read Full Post »

sveveovervatnaI bokhylla mi flytta det en gang inn ei lita bok som jeg motvillig gav plass til. Jeg har ved flere anledninger forsøkt å få den til å flytte ut. Men jeg har blitt nedstemt hver gang. Jeg måtte lese to ganger, minst, for å være sikker, da jeg fant den referert i Hovlands roman. Boka det dreier seg om er En konføderal general fra Big Sur (Richard Brautigan). Kanskje jeg bare må lese den?

Sveve over vatna handler om ungguten fra landet som er i rette alderen for å flytte til storbyen (Bergen) for å studere. Noe må han jo gjøre. Han er av det litt tafatte slaget og liker godt å være i skyggen. I begynnelsen ble jeg litt fortvilet, slik damene hans kanskje er. Åh nei, ikke en slik einstøing igjen.  Men den tanken glemte jeg forholdsvis fort. Han er altså ingen handligens mann, hovedpersonen. Men det skal sies at han får være med på litt av hvert likevel. Hovland kan male personer, vennen Munk er en fargerik person og det samme er språket i boka.  Og Munk er ikke den eneste skruen man blir kjent med. Jeg har humret meg gjennom boka. Hovland er en god historie forteller. Jeg kunne skrevet flere sider med  formuleringer som er verdt å huske.

Men har dere tenkt på at det finnes to hovegrupper med regn? Godt regn og dårlig regn. Av dårlig regn finnes det visstnok mange undergrupper. Det er noe å filosofere over hver gang  jeg er ute på tur med det hvite hunden min og været passer.

Jeg har ikke lest noe av Hovland før og det var en omtale hos Bookhouse girls som pirret min nysgjerrighet. Kanskje faller ikke boka i smak hos sarte sjeler. Selv likte jeg den bare bedre og bedre og anbefaler den gjerne. Boka er på nynorsk og det passet bra.  Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å prøve meg på flere bøker av Hovland.

Read Full Post »

mennsomhaterJeg har lenge tvilt på om jeg skulle gidde å lese Stieg Larssons triologi. Slik rosende omtale som disse bøkene har fått i lang tid, var mine forventinger skrudd høyt opp og jeg regnet med at det ville ende med en skuffelse. I tillegg liker jeg ikke det jeg har fått med meg av pengekrangelen til forfatterens arvinger. Det burde være penger nok til alle, og mer enn det. Jeg synes det er kjipt å lese om. Å  ikke lese bøkene har vært min protest.

Men på kino i romjula fant jeg ut at filmen basert på første bok er like rundt hjørnet. Skulle boka leses, måtte det skje nå. Det passet bra at Ståle hadde ett innlegg og litt debatt om boka. Jeg lot meg overbevise og fikk tak i ett eksempklar i romjula. Arvingene skjøv jeg ut i glemselens mørke.

For å gjøre det svært kort.  Det er en knakende god krim og det liker jeg. Ei slik slukebok er skikkelig bensin for leselysta mi.  Det verste er at boka ikke kan leses ut på en natt. Selv ikke midt i mørketida er nettene lange nok. Nå gleder jeg meg til å lese 2-ern og 3-ern. Og når jeg hører at disse er enda bedre, håper jeg at de er minst like tykke. Så får heller omgivelsene tåle at jeg er asosial noen dager (og netter). Jeg regner med å se filmen også. Det er alltid interessant å se hva de har kuttet ut og lagt til i forhold boka.

Er det fortsatt noen av dere, gjestene mine, som ikke har lest bøkene. Hva er i så fall årsaken til at dere har latt bøkene ligge?

Read Full Post »

25 bøker i løpet av ett år er jeg fornøyd med. Det går rette veien. Det er ikke dumt å kategorisere leselista, slik jeg ser andre bokbloggere gjør. Det vil vise seg om det medfører at jeg foretar mer bevisste bokvalg i det kommende året.

Jeg er ikke så opphengt i om jeg leser bøker av kvinnelige eller mannlige forfattere. Men jeg ønsker å følge med på hvorvidt jeg leser bøker av norske forfattere eller utenlandske. Jeg har oppdaget at jeg liker å lese bøker i nynorsk språkdrakt. Og jeg prøver å overtale meg selv til å lese bøker på engelsk. Det skal bli interessant å sammenligne om ett år.

Bøker av norske forfattere: 4
Bøker på annet nordisk språk: 2
Oversatte bøker:   18
Bøker på engelsk:  1

Kvinnelige forfattere:  11
Mannlige forfattere:  14

Bøker på nynorsk:  2
Krim:  3
Oppdatering: Maner fortsatt til ettertanke: 8
Lyrikk: 1
Barnelitteratur: 1

Det er greit å kjenne etter hva man synes om bøkene når det har gått litt tid, og her er min ettersmak kort oppsummert.

Årets favoritter (de gjorde størst inntrykk):
* Balansekunst, Rohinton Mistry
* Den merkelige hendelsen med hunden den natten, Mark Haddon
* Gjøre godt, Trude Marstein
* Boktyven, Markus Zusak

Største skuffelse:
* Frodig sommer, Barbara Kingsolver

Resten av bøkene befinner seg ett sted mellom topp og bunn. Men det skal være presisert at det er stort sprik i feltet. Kingsolvers bok er nødvendigvis ikke den dårligste jeg har lest i 2008. Men etter å ha lest Gifttreet (The poisonwood bible) hadde jeg så store forventninger.

I Ståles blogg, så jeg en kommentar fra Geir. Han regner med å ha 300 bøker igjen å lese. Det gav meg noe å tenke på. Hvor mange bøker har jeg egentlig igjen? Raskt har jeg trukket den konklusjonen at jeg skal bli flinkere til å legge vekk bøker som ikke treffer meg. Men det er ikke lett. Her må det øving til.

På ssb sine sider fant jeg litt statistikk. En gjennommsnittlig boklesende nordmann bruker 53 minutter på boklesing pr dag, les mer her (tall fra 2004). Noen som har mer og ferskere statistikk om lesing for hånden?

Read Full Post »