Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for september, 2008

De første setninger i boka, slo an tonen og jeg gledet meg over å holde en sluke-bok i hånda. Hør bare:

«To år etter at moren min døde, forelsket faren min seg i en glamorøs, blond, fraskilt dame fra Ukraina. Han var åttifire, og hun var trettiseks. Hun kom inn i livet vårt med ett smell, som en luftig rosa granat, og virvlet opp alle de mørke understrømmene slik at halvglemte minner kom opp til overflaten og gav familiespøkelsene et spark i baken.»

Det handler om Nadézjda og hennes immigrant-familie fra Russland, faren Nikolai og søsteren Vera. Etter ett langt liv i England har den aldrende Nikolai vært enkemann i 2 år bare, når den utrolige Valentina dukker opp på arenaen. Til søstrenes store fortvilelse.  Samtidig med den elleville historien om Nikolai og Valentina, får vi i små tilbakeblikk også familiens historie fra Russland.

Man leser ikke denne romanen for vakre stedsbeskrivelser og poetisk språk. Men hvilken historie. Den er jo morsom, alvorig, full av fortvilelse, handlingslammelse og leseren vet slett ikke hva som skjer rundt neste sving. Det hele er levende fortalt.

Jeg er helt fasinert og oppsummerer kort: Umulig å legge vekk.

Advertisements

Read Full Post »

Hvert år rydder biblioteket i hyllene sine. De selger unna bøker  som det ikke er så stor etterspørsel etter. Det er hovedsaklig noen av dublettene som legges fram og litt annet også – hva vet jeg.

Fordi hyllene mine er fulle og fordi jeg er fornøyd med bibliotekets reservasjonsordning og utvalg har jeg bestemt meg for å droppe å kjøpe bøker. Men klarer jeg det?

Jeg bare måtte stikke innom for å se. Unnskyldningen er enkel, jeg håper å finne «Stekte grønne tomater» og «Heksikon». Jeg kan ikke klage over å ha blitt ruinert akkurat. 10 kroner pr bok er en uimotståelig pris.

På kryss og tvers i hylla mi, finnes nå:

  • Sangen om Salomon, Toni Morrison
  • Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, Jan Wiese
  • Jeg har betjent kongen av England, Bohumil Hrabal
  • O jul med din glede, John Grisham
  • Elskeren, Marguerite Duras
  • Tatt av vinden I II og III, Margaret Mitchell

Til mitt forsvar skal sies at jeg klarte å la være å kjøpe alt som fristet. Jeg lot også være å bla igjennom alle bunkene med faglitteratur. «Stekte grønne tomater» fant jeg ikke, ikke Heksikon heller.

Jeg har bestemt meg for følgende. Den eller de bøkene jeg er overbevist om at jeg vil lese om igjen skal jeg beholde, resten skal gies til Fretex. Så får vi se da. Rydding i bokhylla gjennomførte jeg i fjor høst og var ingen ubetinget suksess.

Heksikon ble kjøpt via Bokklubben en gang for lenge siden. Den blir aldri brukt tenkte jeg og sorterte den gladelig i Fretex-bunken. Men det har vist seg, at det antagelig var den mest benyttede oppslagsboken her i huset. Så den jakter jeg på i bruktbokandler jeg passerer. Men den er altså ikke å finne.

Read Full Post »

Eg elska ho

Anna Gavalda berører en vanskelig kunst i denne boka. Evnen til å se noe fra den andres side. Chloe er ung, har 2 små døtre og er nettopp forlatt av sin mann. Det har kommet overraskende på og Chloe er dyster til sinns. Svigerfaren er begeistrert for den friske og energiske Chloe og tar henne og jentene med på hytta. Det blir adspredelse for jentene og overraskende samtaler med svigerfar.

Det er et engasjerende tema, og jeg synes romanen er helt ok selv om noen partier ikke flyter helt godt.  Den kommer ikke opp mot «Saman er ein mindre aleine», som jeg likte svært godt.  Likevel, grei bok.

Read Full Post »

Jeg hadde lest en varm anbefaling av denne boka hos Bookhouse girls og var rask med å sende min bestilling til bokkilden. Men før jeg kom i gang med de første sider, fikk jeg også med meg en heller lunken omtale, og dermed ble boka liggende.

Men heldigvis tok jeg boka fatt nå nylig. Den er utrolig lun og god. Dette er historien om Liesel 9 år i Tyskland 1939. Mamma følger henne og den yngre broren til sitt nye hjem hos forsterforeldre, i en by langt borte. Under togturen dør Liesel’ s lillebror og i forbindelse med begravelsen blir boktyven «født».

Vi følger Liesel gjennom krigsårene, og blir kjent med varme, fanatiske, redde, dumme og modige mennesker. Det er mye trist, men likevel er det mest humor og varme.

Fortelleren i boka er døden selv, og døden er som folk flest. «De sier krigen er dødens beste venn, men jeg må gi deg ett annet syn på den saken. For meg er krigen som en ny sjef som venter seg det umulige. Han henger over skulderen på deg og gjentar en ting, uopphørlig: «Få det gjort, få det gjort.» Altså arbeider du hardere. Du får jobben unna. Men sjefen takker deg likevel ikke. Han ber om mer.»

Denne boka er av det slaget som smyger seg under huden din og blir der.

Det er bare ett å gjøre: Les den.

De siste sider leste jeg på flyet hjem. Heldigsvis hadde jeg kjøpt en kopp te og hadde en serviett tilgjengelig. Mitt hjerte kommer til å verke en tid.

Oppdatering:
Sjelden har jeg møtt skjellsord framført med slik ømhet som i denne boka.

Read Full Post »

Jeg lot meg friste av potetskrellpai. Sant å si høres det helt usmakelig ut, men nysgjerrigheten var vekket.

Dette er historien fra det okkuperte Guernsey, en av de britiske øyene i skjærgården til Normandie. Plutselig en dag dukker det opp et brev hos den engelske forfatterinnen Juliet Ashton. Brevet er fra en av øyas innbyggere,  Dawsey Adams.  Han har funnet navnet hennes i en brukt bok av sin favorittforfatter. Så er ballen i gang. Hele boka  er skrevet i brevs form og det er mange brevskrivere i aksjon. Slik blir vi kjent med folk og forhold på Guernsey under og like etter krigen. Beskrivelsen av hvordan store og små taklet gleder og sorger, er varmt formidlet.

Om jeg ikke ble sjarmert i senk av denne fortellinga, så er det ikke langt unna. En advarsel kan likevel være på sin plass. Hvis du er spesielt opptatt av littaraturforeninger er kanskje ikke dette boka du leter etter.

Anbefales

Read Full Post »