Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november, 2008

Gjøre Godt

Visst synes jeg det er spennende å tenke med andres hode, men å tenke med 118 forskjellige hoder i løpet av en roman det tok nesten motet fra meg. Vissheten om de 118 personene gav meg i hvertfall en tung start.

Jeg leste om denne boka i Tromsø biblioteks bokblogg (23.11.2007 )og det er sant som de sier at dette en krevende bok. Boka blir litt hesblesende for meg.  Det er rett og slett slitsomt å bevege seg fra person til person uavbrutt. Jeg tenkte at dette er en typisk bok hvor forfatteren forteller alt i stedet for å vise. Men jeg ser av bibliotekets omtale, at boka  er et typisk eksempel på «tankestrøm».

Det er også mange historier jeg må slippe, før jeg har fått stilt nysgjerrigheten min. Og dette frusterte meg en del i begynnelsen. Det er ikke mye glamour i historiene. Det gjør det ikke lettere å svelge unna. Her står hverdagsopplevelsene og bekymringene i kø. Jeg holdt boka i hånda mange ganger før jeg endelig kjøpte den. Jeg var fasinert av omslaget. Da jeg strevde med de «innledende runder», synes jeg omslaget var til å bli svimmel av.

Men det er en snedig roman. Overgangene fra person til person er elegante. Og det viser seg at jeg får stilt nysgjerrigheten min. Om enn fra en annen vinkel enn jeg hadde forventet. Og det blir langt lettere å lese når man begynner å kjenne igjen personene, enten ved at de forteller mer, eller at du møter dem gjennom andre.

Jeg synes også at boka er krevende, men jeg er imponert. Dette er virkelig en spennende komposisjon. Trude Marstein må ha hatt god kontroll på disposisjonen sin.

Da jeg hadde kommet over halvveis var jeg lettet. Nå konkluderer jeg at boka er vel verdt slitet i begynnelsen.

Men hvordan gikk det egentlig med Karl Henrik?

Read Full Post »

DørenEtter at siste side var lest har jeg fundert en del på hva jeg egentlig mener om denne romanen. Handlingen er slik. Forfatterinnen og hennes mann som lever alene, trenger en husholderske slik at de kan konsentrere seg om sine arbeider. Via bekjente får de kontakt med en eldre kvinne, Emerenc. Emerenc er mildt sagt eksentrisk. I boka dreier det seg videre om forholdet og det vennskapet som oppstår mellom de to kvinnene. Det er to svært forskjellige kvinnner, forfatterinnen som er skolert og opptatt av kunst og Emerenc på den andre siden som bare kjenner fysisk hardt arbeide. Det er en spennende bok, og leseren drives framover.

Men jeg er ikke helt sikker på at de dramatiske hendelser i Emerencs barndom gjør det troverdig for meg, at den voksne Emerenc blir så sær? Emerenc som setter alle betingelser i arbeidsforholdet, som skjuler seg bak døren sin for alt og alle. Ellers synes jeg bokas siste del fint belyser sårbarheten til ett eldre menneske, når Emerenc blir innhentet av sykdom og blir pleietrengende.

Jeg henviser ellers til en utmerkert omtale av Døren hos Spectatia.

Read Full Post »