Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for desember, 2008

somenlaks1Tornedalen har hittil vært en lang og kjedelig transportettappe for meg. Men det har Mikael Niemi klart å endre på. Når jeg legger bort boka for å finne fram kartet og sette meg inn i geografien, da vet jeg at forfatteren har vunnet meg over på sin side.

«Mannen som døde som en laks» er en krim med finurlige intriger. Men boka byr også på noe mer. Niemi skriver om hjemtraktene sine og folket der med lun humor. Han formidler stor varme, slik han også gjorde i «Populærmusikk fra Vittula». Men denne gangen bruker han altså krim som inngangsbillett til Tornedalen. Hvis du tar fatt i denne boka og forventer nye lattersalver som i «Poplærmusikk fra Vittula», blir du kanskje skuffet. Men kan du klare deg uten den forventningen, kan du se fram til å bli kjent med ett folk, litt av historien deres og få en spennende krim på kjøpet.

Neste gang jeg kjører gjennom Tornedalen, kommer jeg til å kjenne bål-lukta i nesen og ha øynene vidåpne for å suge inntrykk.

Read Full Post »

Jeg håper dere finner spennende bøker under juletreet.  Flimre og flere andre legger ut flotte julesanger, også noen av mine absolutte favoritter. Det blir ikke jul uten.

I fjor ble jeg presentert for noe nytt, for meg. Egentlig var jeg ganske skeptisk og litt hånlig kanskje. Men jeg må bare innrømme at jeg er helt  fasinert. Jeg må ta en kikk og gjerne flere før jula setter inn.

Værsågod –  la deg forbløffe.

Sandstorm Christmas Lights Techno:

Og etter hva jeg forstår klassikeren, Wizard of Winter House, finner du i utvalget her:

God jul.

Read Full Post »

Basic CMYKJeg har lest intenst for å bli ferdig med denne før jula starter.  Dette er sterke saker. Tessa er nesten 17 og har kreft. Hun har fått beskjed om hvilken vei det går. Men Tess er en helt vanlig jente som har lyst til å leve. Hun har laget seg liste over de viktigste ting hun vil oppleve. Og det er ikke bare snill-pike-punkter på Tessas liste. Tessa er sint og hun gjør det ikke lett for sine nærmeste.  Men hvem kan klandre henne? Det er en god bok, troverdig og fryktelig sår.

Sammenlignet med «Før jeg dør» er «Kvinne går til lege – mann går by’n» nærmest for en komedie å regne.

Read Full Post »

blaskooglykkeAround books spurte i en blogg om heltinner fra litteraturen. Jeg vet ikke helt om Mma Ramotswe er min heltinne, men jeg liker henne veldig godt. Hun er slett ikke perfekt, kan bli irritert, men er passe overbærende overfor livets tildragelser. Hun har nesten funnet seg til rette med sin tradisjonelle figur, men bare nesten.  Hun ser noen av sine egne svakheter, men slett ikke alle. En riktig sympatisk dame.

Jeg blir litt snillere for hver bok jeg leser om Mma Ramotswe og vennene hennes. Jeg har som de fleste andre ett potensiale.  Alle mennesker trenger ikke bli som henne, det ville antagelig bli kjedelig. Men litt mer av henne i mange mennesker, ville slett ikke være dumt. Litt mere tilgivelse eller bare litt mere overbærenhet i hverdagen, ville være en god ting.

«Det var naturligvis alltid vanskelig for Mma Ramotswe ikke å kjenne medfølelse med andre, uansett hvor forkastelig de oppførte seg eller hvilke karakterbrister de hadde, simpelthen fordi hun hadde en intuitiv, dyp forståelse av hva det ville si å være menneske, hvilket ikke er enkelt. Alle, følte hun, kunne så lett komme til å gjøre noe ondt eller gi etter for svakhet eller vise egoisme. Og dermed kunne hun forstå – og det gjorde hun – hvilket ikke var det samme som å gå med på – for det gjorde hun ikke – eller være av den mening – for det var hun ikke – at man skulle dømme andre.»

Dette er sjuende bok i en koselig serie. En av bøkene var i kjedeligste laget for meg. Jeg holdt på å melde meg ut. Men nå er jeg glad jeg gav McCall Smith flere sjanser.  Definitivt en god bok å lese som avkobling ved eksamensinnspurt.

Jeg griper meg selv flere ganger i å spekulere på om oversettelsen er god, ikke fordi jeg har mistanke om at den er dårlig, men fordi jeg skjønner at noen oversettelser er hastverksarbeid. Jeg liker at ordene Mma og Rra er beholdt. Jeg er lettlurt og opplever straks mere Afrika. Denne gangen er det oversettelsen av tittelen som trigger min nysgjerrighet. Den engelske tittelen har mer musikk i seg enn den norske. «Blue shoes and happiness» svinger langt bedre enn «Blå sko og lykke». Kanskje en nynorsk variant hadde gjort seg?

Jeg innbiller meg at  det dufter Afrika av boka. Robois-te frister meg og jeg savner noen trivelige nyheter fra Botswana i norske medier.

Read Full Post »

barskerimJeg hadde gledet meg til å lese noen uskikkelige «barne»-regler. Og uskikkelige er de. Men kanskje er ørene tutet fulle av for mange «alle barna»-vitser gjennom mange år, stygg humor i Tv og jeg vet ikke hva. Boka ble en skuffelse. Jeg kan tenke meg at den var en oppkvikker da den kom ut første gang i 1952. Men jeg skal ikke nekte for at jeg lo rått av ett par rim. Fysj a meg.

Oppdatert

… Jankes favoritter….

Godt gammelt Husraad.

Plukker i Skoven du ukendte Svampe,
saa lad først Lillebror smage derpaa.
Dersom han dør under Skrigen og Krampe,
saa bør du selv lade Svampene staa.

Og hvis der ingenting sker med den Lille?
– Tja, saa gik den Portion Svampe til Spilde!

Ad Hækkenfeldt til

Alfred havde Stablet Grene
til Sankt Hansbaal helt alene.

Øverst som en Kusk paa Bukken,
sad livaktig Heksedukken.

Far kom ud og fik det tændt,
baade Baal og Heks blev brændt.

Luedans og Flammespil…
Grebet saa Familien til.

Alles Øjne havde Glans
under Sangen om Sankt Hans.

Slut. En sidste Lues Blaffen.
Det var Tid for Aftenkaffen.

Pludselig fra Far det lød,
mens den allersidste Glød
søvnigt ulmede i Blæsten:

«Hvor er Bedstemor forresten?»

….Og tre som jeg liker godt….

Fader overlevede

Carl tog Moders Læbestift
dyppede den godt i Gift;
Moders Læber lo saa røde…
Kolonialkommis’en døde.

To Fluer med eet Smæk

Kattevræl i Nattens Stille
vækkede til Skraal den Lille.
Dog fik Fader Fred om Natten:
Han smed Ungen efter Katten!

Helan gaar!

Søren, Svend og Sivert
trængte til en Hivert,
tømte Faders Flaske Snaps,
og for saa at undgaa Klaps
fyldte de smaa kvikke Fyre
Flasken med Salpetersyre.

Read Full Post »

enuvanligleserDronning Elisabeth II har ulydige hunder og de fører henne til bokbussen bak slottet. Dette får konsekvenser. Dronningen får nye vaner og det er ikke spesielt populært.  Boka er hverken hylende morsom eller veldig spennende. Den er helt grei. Litt koselig kanskje. Dessuten er det mulig å kjenne seg igjen. Jeg har funnet en venn i Dronning Elisabeth II. Litt av en overraskelse for meg. Dronningen er (heldigvis) lykkelig uvitende om det nye vennskapet.

«Imidlertid oppdaget hun at når hun hadde skrevet ned noe, om så bare en kommentar i notatboken, var hun lykkelig slik hun en gang hadde vært lykkelig når hun hadde fått lest litt. Og det stod klart for henne at hun ikke ville være bare en leser. En leser var nesten som en tilskuer, mens når hun skrev, så handlet hun, og å handle var hennes plikt.»

Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg har fått skrivekløe etter at jeg tok opp lesinga igjen. Ennå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal få utløp for dette. Men jeg leser «alt» jeg kommer over om skriving. Spennende.

«Bøker bestyrker en vanligvis i det en allerede, kanskje ubevisst, har bestemt seg for å gjøre. Man går til en bok for å få sine oppfatninger bekreftet. En bok, kan man si, setter punktum for ens eget resonnement.»

Kanskje dette er årsaken til at noen bøker treffer en så godt og noen ikke? Men helt enig er jeg ikke. Jeg synes det er spennende når bøker lar meg se fra en helt annen og uvant vinkel.

Og en ting til. Det er altfor mange mennesker som ikke ser verdien i å lese og i hvert fall ikke skjønnlitteratur. Det har jeg også oppdaget.

Det er fantastisk med ett flott bibliotek i nærheten. Men et nytt behov har meldt seg. Ulempen med bibliotekbøker er at man ikke kan bruke blyanten når man vil. Dette var ei lita bok, så denne gangen husket jeg sidetallene.

Read Full Post »

kvinnegaartillegeCarmen og Stijn er ett ungt par med skjønn liten datter. De bor i en flott leilighet i Amsterdam, har flotte jobber, gode venner.  De er vakre. Livet er perfekt. Men slik skal det ikke fortsette. Carmen finner en kul i brystet og trylleformelen deres er brutt. Stijn er en livsnyter av rang, har aldri vært helt trofast og Carmen forandrer seg. Det blir ikke lettere å holde seg i skinnet nå.

Dette er en moderne «love story». Den er ikke klissete. Men humørfylt om ett alvorlig og veldig trist tema. Jeg trodde at jeg skulle ergre meg over Stijn, og kanskje bli sint eller opprørt. Men det ble jeg ikke. Jeg har humret og ledd og følt med. Mest av alt blir man godt kjent med Stijn. Noter om fotballkamper og små bokser med informasjon om utesteder, er med på å gi meg følelsen av å være en nær venn av Stijn. Han tar meg med rundt i Amsterdam og deler detaljer med meg. Jeg kjenner meg som en veldig god kamerat.

Bookhouse girls har skrevet en god omtale.

Det skal sies at jeg ikke klarte meg uten tårer. Det ble røde øyne og hovne kinn. Anbefales.

Read Full Post »