Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for september, 2009

miseryDet hersker uorden i køen. Nå er det Misery, eller Kidnappet som den heter på norsk, som har bøllet. Hålogaland Teater er synderen som bør ta ansvaret. I høst setter de opp Misery av Stephen King. Det er ikke underlig at jeg fikkt lyst til å lese boka: Jeg har til gode å gå skuffet fra en forestilling ved teateret. Og nå som jeg har lest boka gleder jeg meg dobbelt. Det er et ekstra spenningsmoment å se hvordan teateret nærmerer seg fortellinga.

King har ikke med overnatulige fenomer i Misery og det er jeg godt fornøyd med. Boka er skrevet i ett litt bråkjekt språk og det skurrer litt i mine ører. Det er bokas minus. Men historien er god. Jeg har tidligere lest «Om å skrive» av Stephen King. Misery handler blant annet om en forfatter som prøver å skrive en bok, under litt spesielle omstendigheter, og de tankene han gjør seg for å få det til. I «Om å skrive» fortalte King at bøkene hans ofte oppstår ved at han ser for seg en situasjon og  han spør seg – hva skjer videre?

Situasjonen i Misery er denne: En kjent serierbokforfatter, Paul Sheldon, havner utfor veien på et øde sted akkurat i det vinteren setter inn. Hardt skadet blir han funnet av en kvinnlig sykepleier, Annie W. Hun  tar Paul med hjem for å pleie ham. I bilen har Paul 2 manuskript. Den aller siste boka i Misery-serien, der heltinnen dør og en ny roman i en helt annen gate. En mer seriøs roman mener Paul Sheldon selv. Han er lykkelig over å være kvitt heltinnen Misery. Og han ser fram til at den nye romanen skal bane vei for en mer seriøs side ved hans forfatterskap.

Men så enkelt skulle det ikke være. Annie W. viser seg å være Miserys mest trofaste beundrer. Annie er ikke helt god i toppen og skjuler mange hemmeligheter. Hun blir ikke videre begeistret når hun oppdager at Misery dør i den boka hun venter sånn på.

Det er spennede, det er galskap og en kamp på liv og død.

Advertisements

Read Full Post »

Familiebilder fenget meg ikke umiddelbart. Den luktet trøbbel lang vei. Men det var jo sommer og varmt, vin, nytrekt sei, bading og mye latter. Så jeg parkerte boka, tenkte at den passet bedre på vanlige dager. Det var ei god beslutning.

Det handler om Lainey og David og barna deres. Barn nummer 3 viser seg å være autistisk. Det legger føringer for hele familien i årevis. Det handler om skyld og ikke skyld, nederlag og forsøket på å veie opp for det mislykte barnet. David og Lainey får tilsammen 6 barn.  Jeg blir sliten bare av å tenke på det.

Vi følger familien fra 50-tallet og fram til åtti-årene. Det er ingen solskinnshistorie. Men det er en gripende roman. Mest av alt synes jeg det handler om voksne som kommuniserer dårlig. Og det er trøbbel. Men de prøver på hvert sitt vis. De går bare ikke i takt. Jeg synes jeg kommer godt under huden på flere av familiemedlemmene. Først i boka fikk jeg forståelsen av at dette er Ninas beretning om familien. Underveis har jeg fått fortellingen fra flere vinkler. Jeg stusset først, men dette fungerte fint.

Boka anbefales, men ikke som sommerlektyre.

Read Full Post »

Jeg lovte Janke en aldri så liten tilbakemelding på Tom Waits. Her kommer den. Jeg fikk meg spotify-bruker i løpet av sommeren. Nå kan jeg boltere meg i gode låter.

Min Tom Waits spilleliste viser seg for det meste å ha låter fra platene Rain Dog, Closing time, Heartattack and Vine, The heart of Saturdaynight og The Early Years vol.2. Dette er herlig musikk.

Smakebiter fra Youtube.

Det skal sies av studioversjonene er mer polerte enn live-opptakene. 🙂

Når det har vært høst en stund kan det dukke opp noen korte filmomtaler. Følg med.

Read Full Post »

Tidligere skrev jeg om «La den rette komme inn«. Jeg tenkte nok at jeg kom til å lese boka – kanskje. Men jeg skulle IKKE se filmen.

Vel vel. Så feil kan man ta. Boka kommer jeg ikke til å lese. Det er temmelig sikkert. Det er så mange andre. Jeg er ikke en sart sjel. Men her har jeg truffet på min grense. Stor takk til Lillesøster som fortalte meg at filmen var nydelig. Det ville jeg aldri gjettet på.

Jeg har sett filmen og den var fin. De scenene som laget forferdelige bilder i hodet mitt under lesinga, var tonet godt ned i filmen. Bra. Så denne gangen kan jeg anbefale film framfor bok.

Read Full Post »