De første setninger i boka, slo an tonen og jeg gledet meg over å holde en sluke-bok i hånda. Hør bare:
«To år etter at moren min døde, forelsket faren min seg i en glamorøs, blond, fraskilt dame fra Ukraina. Han var åttifire, og hun var trettiseks. Hun kom inn i livet vårt med ett smell, som en luftig rosa granat, og virvlet opp alle de mørke understrømmene slik at halvglemte minner kom opp til overflaten og gav familiespøkelsene et spark i baken.»
Det handler om Nadézjda og hennes immigrant-familie fra Russland, faren Nikolai og søsteren Vera. Etter ett langt liv i England har den aldrende Nikolai vært enkemann i 2 år bare, når den utrolige Valentina dukker opp på arenaen. Til søstrenes store fortvilelse. Samtidig med den elleville historien om Nikolai og Valentina, får vi i små tilbakeblikk også familiens historie fra Russland.
Man leser ikke denne romanen for vakre stedsbeskrivelser og poetisk språk. Men hvilken historie. Den er jo morsom, alvorig, full av fortvilelse, handlingslammelse og leseren vet slett ikke hva som skjer rundt neste sving. Det hele er levende fortalt.
Jeg er helt fasinert og oppsummerer kort: Umulig å legge vekk.
Helt umulig å legge vekk!! Kostelig litteratur. Har du lest oppfølgeren?
Hei Janke. Vi er helt enige ser det ut for. Nei jeg har ikke lest oppfølgeren, har du?
Så vidt jeg har skjønt er den dessverre dårlig oversatt. 😦 Bare tittelen er oversatt helt feil, jeg leste den på orginalspråket, og da heter den A Short History of Tractors in Ukrainian. Med andre ord «en kort historie om traktorer på ukrainsk».
Fikk de forresten med seg det utrolige morsomme språket? På engelsk harboka masse lek med språket som er med på å virkelig løfte den. 🙂
Skal sikkert lese oppfølgeren. En eller annen gang. Men du vet: Så mange bøker, så liten tid…
Hei Elin, – hyggelig å se deg her.:) Det er ikke godt for meg å vurdere om boka er dårlig oversatt eller ikke, jeg har bare lest den norske og syntes den var fornøyelig. Det kan godt være at noe av ordspillet har gått tapt i oversettelsen, men ikke alt. Jeg var en stund redd for at boka skulle bikke over og harselere ensidig med kvinnen fra Ukraina, men det gjør den heldigvis ikke. Den balanserer og holder seg på rett side av grensen, hele veien. Det har i hvert fall oversetteren ivaretatt.
Jeg har sett flere kommentarer rundt omkring i bokbloggene vedrørende dårlige oversettelser, og når det gjelder innholdet i bøker kan det kanskje stemme. Men for meg med helt gjennomsnittlige engelskkunnskaper, er det lett å tro at man ikke kan fange opp alle ordspill og understatements i ett språk, når man oversetter til ett annet. Jeg vet at det finnes mange bloggere med både gode litteratur-og oversetterkunnskaper. Det ville vært interessant om noen hadde våget seg på å gi ett eksempel eller to. Og kanskje dristet seg på noen alternative forslag. Eller vise ett annet godt eksempel på oversettelse. Noen som tør?
Når det kommer til tittelen på denne boka, er jeg enig med Elin i at den orginale tittelen er bedre. Jeg kan godt se for meg Nikolai som klamrer seg til sitt morsmål. Men kan dette virkelig være slurv fra oversetteren? Det er ikke forlag eller redaktør som har grepet inn her – En slik merkelig endring synes jeg det lukter litt «markedsavdeling» av.