Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2009

CellistenFra 5. april 1992 til 29. februar 1996 var Sarajevo beleiret.  Snikskyttere lå på lur i åsene rundt byen og gjorde det svært utrygt for mennesker i byen å ferdes ute. Farene måtte de gjenværende beboerne trosse for å skaffe seg vann og mat. Man  regner med at 12000 mennesker døde i løpet av beleiringen og gjennomsnittlig rammet 329 bombenedslag Sarajevo pr dag i disse lange årene.

En dag ble 22 mennesker drept av granater mens de ventet i en brødkø ved et marked. Cellisten Vedran Smailovic hedret disse ved å trosse farene. Hver dag i 22 dager satte han seg midt i skudddlinjen til mennene i åsene og spilte Albinonis Adagio i G-moll, for å hedre sine drepte naboer og venner.  Denne historien  har vært Galloways inspirasjon til romanen «Cellisten i Sarajevo».

Cellisten er et bakteppe for handlingen i romanen. I boka følger vi 3  innbyggere av Sarajevo i noen få dager.  Pilen, en ung kvinnelig student som var med i universitetets skytterlag. Studier er det ikke mer, men Pilen er en god skytter og bruker tiden sin til å skyte på mennene i åsene. Dragan, en eldre mann har flyttet inn hos sin søster. Hans fordel er at han tidligere har arbeidet i et bakeri. Slik kan han skaffe brød til familien. Kenan er en familiemann i 40-årene som strever hardt for å skaffe godt vann til kone og barn.

Galloway har skrevet en sterk historie. Vi får kjenne på frykten og frustrasjonen det er å leve i en beleiret by, der fienden i åsene er dine tidligere naboer og venner. Og du aner ikke hvor lenge elendigheten skal vare. Du vet ikke om det noensinne skal bli bra igjen. Om det kan bli bra igjen.

«Fordi sivilisasjonen ikke er noe man bygger en gang for alle og tror den skal vare evig. Den må bygges hele tiden og gjenskapes hver eneste dag. Den kan forsvinne mye raskere enn han noen gang har trodd var mulig. Og om han ønsker å leve i en verden, må han gjøre alt han kan for å hindre at den ikke forsvinner. Så lenge det er kriger, er liv et forebyggende tiltak.»

Synd er det at den virkelige cellisten Vedran Smailovic er harm og føler seg brukt av Galloway. De 3 hovedpersonene i romanen er oppdiktede figurer. Likevel,  ingen kan forbli uberørt av denne boka.

Les i wikipedia om beleiringen av Sarajevo.

Albinonis Adagio in G Minor

Gode omtaler av boken kan du finne hos Bookhouse Girls og Ord om annet. Takk til dem for godt boktips.

Read Full Post »

BrooklynskMan kunne tro at dette vil bli en traurig historie. Nathan Glass – nylig  pensjonert, nyskilt og med lungekreft, flytter tilbake til sin barndoms Brooklyn. Her vil han leve aleine sine siste år. En ensom mann som livet har vendt ryggen til. Og som selv har vendt livet og familien ryggen.  Men slik går det ikke.

Tilfeldigvis støter Nathan på en elsket nevø, han har mistet all kontakt med. Det er 2 ensomme  og i egne øyne, ikke helt vellykkede menn som finner tilbake til hverandre. Nathan er ikke bare en motbydelig eks-mann. slik man innledningsvis kan komme til å tro. Livet har mange overraskelser i vente for Nathan og kjedelige dager blir det ikke mange av.

Dette var mi første bok av Paul Auster. Han har skrevet en energisk roman med godt driv. Jeg kommer til å prøve meg på flere bøker av Auster.

Kort konklusjon: En bok til å bli glad av!

Read Full Post »

parfymen1Boka har ei åpning som kan gjøre de fleste stum. Jeg takker høyere makter for at jeg slipper å oppleve 1700-tallets Paris, både hva fødsler og lukt/hygiene angår. Det er en knall åpning på romanen og det legger lista for hva jeg forventer videre. Men like åndeløst forblir det ikke.
Det er Grenouille som kommer til verden under en uheldig stjerne. Han overlever tvert i mot hva mora forventet. Og mora selv, hun må bøte med livet.

Grenouille blir flyttet rundt under oppveksten. Det er ingen kjære mor for denne gutten. Han er et annerledes barn uten kroppslukt, rar og innesluttet. Jeg synes boka blir så kald. Jeg strever litt med denne kulden. Men den er med å understreke den kulden Grenouille selv omgir seg med. Han er ikke et barn og siden heller ikke en voksen med empatiske evner. Men det viser seg at han har et annet framtredende talent. Luktesansen. Han drømmer om å skape de mest eventyrlige parfymer. Og for å nå sitt mål går han ubesværet over lik. Det er en grotesk historie.  Aldri har jeg tenkt på at man kan bruke parfyme til å manipulere mennesker. Jeg lurer på hvilken diagnose Jean-Baptiste Grenouille ville fått i dag.

Jeg var ei stund fristet til å legge vekk boka. Men det faller ikke lett for meg. I fredagens VG fant jeg støtte for min iherdighet. Hurra. Hør bare:

«……Man lærer seg alltid noe av en bok. Og derfor skal man alltid lese hele boken. …..» Vise ord fra Peter Stormare.

Men jeg gleder meg over at jeg nå kan kaste meg over neste bok. Det er lov.

Read Full Post »