Det passet meg med en pause fra vampyrboka til Lindqvist og jeg tenkte at Kjærlighet ville bli en god avkobling. Raskt skjønte jeg at dette ville bli sterk kost. Det er er kort roman og handlingen finner sted i løpet av noen timer, en ettermiddag og utover mot natten. Det handler om Jon på snart 9 år og mammaen hans Vibeke. Det er de to i den lille familien. De er nettopp flyttet til ett lite sted nord i landet. De sysler med hver sitt, Jon og Vibeke. Jeg hadde ikke kommet mange sidene avgårde før jeg tenkte: Snakk, vær så snill, SNAKK. Selv om boka er på bare 111 sider, rakk jeg å bli skikkelig forbannet på Vibeke. Jeg fikk lyst til å rope eller ringe til Vibeke. Og jeg ble skikkelig fortvilet fordi jeg ikke kunne gripe inn.
Det demret for meg at jeg har lest en annen bok av samme forfatter tidligere, «Tiden det tar». Ikke lystig lesing det heller. Hanne Ørstavik kan kunsten å få grepet på meg.
Jeg er imponert over skriveriene til Ørstavik og det blir nok flere bøker av henne på mine lister. Men ikke alle på en gang. Det klarer jeg ikke.
En god bok får frem følelsene i leseren og det har tydeligvis denne gjort. Har ikke lest noe av Ørstavik selv, men hun står på leselista mi og jeg var sååå nært ved å kjøpe denne på Mammutsalget, men lot av en eller annen grunn være. Antageligvis har lommeboka noe å si angående den saken :p
Jeg likte Kjærlighet, men må innrømme at jeg får «kløe» av Ørstavik. Det blir for klamt, for intimt og for privat. Navlebeskuende. Uffamei. Men jeg er spent på å høre hva du syntes om de uhyre problemfiksterte romanfigurene hennes 🙂
Stine Marie:
Jeg stod også å elle-mellet på mammut-salget og det endte med kjøp 🙂
Janke:
Tror kanskje jeg skjønner hva du mener med «kløe». Jeg blir en slags desperat av å lese henne. Det er utmattende på et vis. Og som sagt jeg klarer ikke flere på rad. Og det holdt med 111 sider denne gangen. Vi får se hva som blir neste Ørstavik-bok. Kanskje det dukker opp en anbefaling?
Kjærlighet er veldig bra. Jeg er ambivalent til Ørstavik. Hun skriver, eller har skrevet, gode og viktige bøker. Men i lengden blir det for slitsomt, for tett og klamt og sint og hamrende. På en måte er dette kvaliteten hennes også. Jeg har lest alle de første bøkene hennes, men orket ikke mer etter Presten.
Jeg fikk denne boka til bursdagen min og gledet meg til å lese den, men ble bare trist. Derfor likte jeg den heller ikke så godt. Syntes Vibeke var veldig egoistisk og tenkte ikke på sønnen sin, mens Jon tenkte på mor si hele tiden og bortforklarte hvorfor hun ikke var hjemme. Nei dette ble for deprimerende. Men morsomt å lese hva andre synes 🙂
Lille søster og Groskro:
De to bøkene jeg har lest kan ikke kategoriseres som noe i nærheten av lystig. Men jeg ble mer opprørt enn deprimert. Jeg kommer ikke til å kaste meg rett på en ny bok av Ørstavik. Og tar ikke mål av meg til å lese alle.
Gøy å høre deres opplevelser av boka /bøkene.
Groskro, velkommen hit forresten 🙂
Hei KariE og takk for det! 🙂 Har lagt deg til i blogglista mi, ser du leser La den rette komme inn og Parfymen og er spent på hva du synes om de. Leste Parfymen for to år siden og La den rette komme inn i vinter.
Groskro: Rapport kommer etter hvert.:)
Kjærlighet er en av mine store, maksimalt følelsesladede leseopplevelser. Ørstavik evner å nesten rive meg i stykker av fortvilelse. Og når jeg berøres så sterkt har forfatteren oppnådd noe. Jeg har også lest Tiden det tar og Like sant som jeg er virkelig – og likte dem godt. Uke 43 og Presten greide ikke å røre meg like sterkt. Når en forfatter brenner ut for meg, leter jeg etter nye forfattere som jeg kan være forelsket i en stund. Den siste forfatterforelskelsen er Haruki Murakami, men nå er jeg på leting igjen. Gi meg gjerne tips. 🙂
Mettemor: Velkommen hit. Ser ut til at vi har opplevd Kjærlighet ganske likt 🙂
Jeg har akkurat «oppdaget» Murakami selv, har lest en bok og skal lese mer. Jeg vet jo ikke hva du har lest fra før, men du kan ta en kikk langt nede i høyre spalte – der har jeg en felt som heter «Gode leseopplevelser». Det er bøker jeg har likt spesielt godt. Men jeg går ikke god for resten av forfatterskapet til disse.
Jeg har f. eks lest en til av Barbara Kingsolver – det ble en nedtur. Samme opplevelse har jeg med Sue Monk Kidd.
La meg høre hva du finner ut.