Hvor spennende kan den bli, romanen om Toru Okada? Mannen i 30-årene som er utdannet jurist med jobb på et advokatkontor. Han synes ikke jobben på advokatkontor er det rette for han, så Okada han sier opp. Han lager froskot og middag til sin yrkesaktive kone, bringer og henter tøy på renseriet. Går på svømmehallen. Det er trygt og koselig. Og jeg tror kanksje det blir kjedelig. Hvordan kan man skrive 600 sider om et slikt liv? Hva kan skje?
Men Murakami er en luring. Før jeg vet ordet av det sitter jeg på kroken. La det være klart – alt kan skje. Her blomster fortellergleden på hver ei side. Livet til Okada er ingen søvndyssende affære. Her blandes drøm og virkelighet og de underligste ting foregår. Okada treffer mange spennende, overnaturlige og sære mennesker og vi får smakebiter fra deres historier. Vi får en tur innom ikke så veltilpasset ungdom, prostitusjon, gamle kriger, fangeleirer i Sibir. Her får man oppleve kjælighet, virkelig ondskap, lyssky affærer. Det er sterke historier. Det er surrealistisk og jordnært om hverandre. Alt er flettet fint sammen.
Og til dere som har lest boka allerede. Jeg sitter igjen med en løs tråd; gutten som våkner om natten av ting som foregår i hagen. Klarte dere å plassere ham?
Trekkoppfuglen er ikke lett å legge vekk. Gripende lesning.Det overrasker meg ikke at flere har dette som sin Murakami- favoritt. Foreløpig er det min også.
Ikke lest noe av Murakami, men etter denne omtalen har den havnet på skal-kjøpe-lista mi. Høres ut som en fascinerende sak.
Jeg leser veldig lite for tida, og skriver om mulig enda mindre på bloggen. Bloggeferie kaller jeg det…
Men plutselig er jeg nok tilbake.
håper sommeren din blir akkurat slik du helst vil ha den!
Jeg håper leselysten din kommer skikkelig tilbake. Helt plutselig
Ha en kjempefin sommer.
Heldig du som bare har ein laus tråd… Det er lenge sidan eg las denne, men eg trur eg må lese ho om igjen. Hugser eg satt igjen med ei kjensle av å ha brukt alt for lang tid på boka.
Min og!
Den lille gutten er jo Kanel! Trodde jeg i allefall…
Hei Veronica. Velkommen til bloggen.
Jeg var inne på tanken om dette var Kanel og du har sikkert rett. En vakker dag skal jeg lese omigjen morens fortelling om Kanels barndom og farens død. Og historien om den lille gutten.
Min første bok av Murakami! Fasinerende, spennende, og gruful, men(!) så høyt jeg har kunnet le av enkelte avsnitt:)! Befriende!! Jeg har allerede forstått at Murakami vil bli en forfatter som vil være med meg videre. Har lest 150 sider, og ser frem til fornøyelig vidre lesning.
Likevel, allerede nå begynner de løse trådene..
– Hvorfor får Okada kun en tom boks av Hrr. Honda???
– Hilsen mann i 30-årene..
Den lille gutten er jo helt klart Kanel! Den siste setningen i “det som skjedde om natten: 2″ er: “Men det var ikke ordet som var borte”. Det var nemlig stemmen hans. Fantastisk bok!!
Hei dere to. velkommen hit. Det er alltid hyggelig med nye gjester. En vakker dag leser jeg det om igjen for å få skikkelig svar og matche morens historie med Kanels natt. Kos deg med boka og “gåtene”, TomCA.